fredag 8. november 2013

Doku. av fugl er viktig - ny vri


Dokumentering blir mer og mer viktig i dagens samfunn, både skriftlig eller via video/stillbilder.
Også blandt fuglefolk har det de siste par ti-årene blitt langt viktigere å få bilde av en raritet. Norsk sjeldenshetskomite for fugler (NSKF) krever heldigvis dokumentasjonen av de største sjeldenhetene. Oftes vil fotodokumentasjon "godkjenne" fuglen og være et pluss for observatøren, selv om det relativt ofte blir avdekket at den påståtte sjeldne fuglen var langt vanligere når bilde ble publisert eller sett av andre.

Husker godt min velkjente (utrolig dårlig sjekkede) dverglerke i Taravika som senere på dagen endte som mongolpiplerke. Først flere dager etter da mange hadde krysset "mongolen", avslørte noen i våre naboland at fuglen faktisk var en markpiplerke. Jeg la nemlig ut et bilde på netfugl.dk.

Jeg har dratt relativt langt for en sjelden art der folk "så" meget spesielle kjennetegn som i etterkant faktisk ikke stemte. Bilde avslørte en vanlig hekkefugl i Norge. Dermed går det vel an å stille spørsmål av enkelte udokumenterte observasjoner, spesielt når det er en singel observatør. Er det flere skådere blir det langt enklere med konstruktive korreksjoner. Førsteinntrykket (1-5 sek.) av en fugl kan fort ende opp noe helt annet når individet er dobbelt eller trippelsjekket.

-Det koker med lirer, er en omskrevet melding som kom på vårt varslersystem for en del år siden. Når en annen fuglekikker oppsøkte lokaliteten kunne han raskt konkludere at det var havhest som peiste mot sør.

I 2011/12 gikk jeg en rekke turer til Ryvarden, Sveio. "Heldigvis" så jeg ingen store bomber. Jeg prioriterte nemlig å dra på teleskop framfor kamera-utrustning for å få flest mulig arter for lokaliteten. En overflyvende tartarpiplerke ble vel det beste. Nå i 2013 har jeg frekventert øya Espevær, Bømlo med samme opplegg. Sjeldneste fugl her ble svartrødstjert og gulbrynsanger. Tenk om jeg hadde oppdaget en rubinstrupe eller rødøyevireo? Mobiltelefonen er god til mye, men ikke til fugledokumentasjon.

I høst har jeg tråkket Føynå, Karmøy. Fortsatt uten kamera. Her føler jeg det er større potensiale for sjeldne fugler, kanskje opp mot Røværs kvaliteter. Planen er å prioritere Føynå også neste år.

Så i går utvidet jeg mitt kamerasortement med et nytt; Canon Power Shot SX50 HS. Prisen er drøyt 3000 kr. Det veier 0,5 kg og glir nok ned i en større jakkelomme. Det har optisk zoom opp til 1200 mm og kan dobles med en innebygget digital telekonverter. Det har 12,1 Mp og har innebygget stabilisator. Videre er det f6,5 på 1200 mm., ikke uventet når størrelsen er i lommeformat.

La meg si det med en gang. Jeg var fullstendig klar over at dette ikke når mitt Canon 1D X til anklene kvalitetsmessig, spesielt på ISO-en. Det bli temmelig raskt bekreftet da jeg sjekket bildene nå i kveld. Likevel er jeg villig til å prøve dette i det minste for en periode.

Nedenfor er altså noen testbilder jeg tok med varierende ISO ca. kl. 16 i ettermiddag.
1200 mm 800 ISO

1200 mm 1600 ISO

1200 mm 1600 ISO (Avstand ca. 150 m)

1200 mm 800 ISO (Avstand ca. 4 km)

24 mm 1600 ISO (Månen markert med gul spot)

1200 mm 1600 ISO

2400 mm 400 ISO