mandag 30. april 2012

The falcon mystery

Norsk oversettelse nederst.
Two weeks ago I stayed four nights at Santa Maira Island, Azores. The first evening I saw a rather big Falcon, first thought to be a Peregrine. I digiscoped the bird at approx. 400 meters. Then I drove closer and took some shots from the rental car at the distance of 150 meters. The first photos was taken in overcast weather, the last in sunshine. In my opinion the first show a Peregrine. The last is more complexed to me. I know the light is different, but the bird also seems different. Rather brown above and the mustached stripe seems to be rather narrow. I would be very pleased to get some ID-comments. Please send me an E-mail (post@naturamedia.no) or put an answer in the Comments area down under.



I midten av april var jeg fire døgn på Santa Maria, Azorene. På natthegre-leit første kvelden ser jeg en relativt stor falk på en gjerdepåle. Førsteinntrykket er en vandrefalk som jeg også føler digiscopingsbildet tatt på 400 meter bekrefter. I sollys et kvarter senere virker fuglen temmelig annerledes. Nå er avstanden ca. 150 meter. Brun overside er tydelig. Det som forvirrer mer er den smale mustasjestripen. Er veldig klar for begrunnede kommentarer. Send enten en epost (post@naturamedia.no) eller legg inn i kommetarfeltet nederst.

mandag 23. april 2012

Night Herons at Santa Maria, Azores


An English summary at the end.
Natthegre / Night Heron
Natthegre har alltid hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Årsaken er selvfølgelig fuglen som jeg og Kjetil Salomonsen fant på Utsira 16. april 1989. Så da Azorenes «Siste-nytt»-sider for noen uker siden meldte om flere natthegrer på Santa Maria, steg håpet om å få arten i løpet av mine fire døgns visitt. For drøyt et år siden trykket jeg inn gulkronehegre på naboøya Terceira (se bloggen «Første i WP» fra feb. 2011). Så da burde jo den mer vanlige slektningen krysses. 

Ved ankomst Santa Maria 14. april var det bare noen meter fra flyplassen til Lagoa do Ginjal hvor fuglene skulle være. Før solnedgang tråkket jeg heftig rundt, men så ingenting. Halve neste dag gikk også med til hegre-letning. Jeg forventet at de nattaktive fuglene skulle slappe av inntil en stamme og omtrent hvert tre ble finkjemmet. Tankene om jeg søkte på rett lokalitet, ble mer og mer hyppige. En mail ble sendt til øyas Nelson Moura som hadde rapportert fuglene. Et lite døgn senere satt jeg i Moura sin SUV og var på vei til Lagoa do Ginjal. Mine antakelser om feil lokalitet, var korrekt. Jeg hørte intenst froskekvekk femti meter unna første kvelden, men det var ikke nok til å få mistanke om relativt stort vannspeil. Nelson Moura fant en fugl med en gang, selv om den satt svært så langt inne i krattet. Også en 2k fugl ble sett. 
Natthegre / Night Heron


Froskekvekket var intenst og i dammen var det sikkert tusenvis av fasinerende grønne amfibier. Det var utrolig morsomt å se disse spretne froskene skyte rett opp av vatnet da keiserøyestikkere fløy en linjallengde over vatnet. Selv en lavtflyvende gluttsnipe ble det optimistisk jaktet på.


Frosk / Iberian Water Frog


Keiserøyestikker hunn / Female Emperor Dragonfly

Back in 1989 Kjetil Salomonsen and I found a Night Heron at Utsira. Since then this beautiful bird has had a little part in my heart. Still the heron is very rare in Norway. 

On my 11th trip to the Azores I was pleased to see two Night Herons at Santa Maria Island, well assisted by the local birder Nelson Moura. They were day roosting close to the pond Lagoa do Ginjal. The pond was full of Iberian Water Frogs. It was really funny to see the amphibians hunting low-flying Emperor Dragonflies. Even a Greenshank was chased by the frogs.

torsdag 19. april 2012

Star with stripes

An English summary at the end.
I februar 2011 var jeg noen dager på Santa Maria, Azorene. Linerle, steinskvett, sanglerker, heilo og sju rødvingetrost var gode observasjoner for øygruppen. Imidlertid var det tobelteloen som fikk mest oppmerksomhet. Et par av den nordamerikanske vaderen hekket på Santa Maria i 2010, en sensasjon i europeisk fuglesammenheng. I fjor var jeg heldig og fikk bilder da paret copulerte like utenfor flyplassområdet (se evt. bloggen "The American Dream" fra feb. 2011). Publisering i både Birding World og Dutch Birding var hyggelig.
Jeg returnerte nå i midten av april til Santa Maria. Målet var å finne europeiske småfugler som normalt ikke frekventerer øygruppen. Jeg visste det var bingopreget og det stemte. Fugletrekket er som oftes avhengig av været og mye nordavind var sikkert ikke det mest gunstige. Jeg fant ikke en afrikatrekker, men det ble noen godbiter av større fugler, se de neste par bloggene. Denne gangen fikk ikke tobelteloen så mye oppmerksomhet, men jeg brukte noe tid på fluktbilder. Jeg så to fugler, men ingen tegn på hekking.
Den noe mindre slektningen hvitbrystloen, er temmelig vanlig på øya og er kanskje vel så vakker selv uten striper. Arten hekker på to av de ni azoriske øyene, Terceira i tillegg til Santa Maria.

 Tobeltelo / Killdeer

Tobeltelo / Killdeer

 Hvitbrystlo / Kentish Plover

Hvitbrystlo / Kentish Plover

I have some foreign followers and start an English summery at the end of every blog. Of course I apologies for my bad English.
I have ended a four days trip to Santa Maria Island, Azores. The main goal was finding some migrants returning to Europe from Africa. I did not, my be related to winds from northerly direction. But the Azores have a lot to offer.
In 2010 the north-american Killdeer was found breeding at Santa Maria, the first record of Europe. Last year I was lucky to get photos of a mating pair south of the airport. On this trip I saw two individuals, but no sign of breeding.
I also put on two photos of the beautiful Kentish Plover, quite common on the island.

fredag 13. april 2012

-Tar en spansk en, i Portugal


De siste fire årene har jeg tatt aprilturer til Spania, tre ganger i Extremadura og en gang i Andalucia.
I år valgte jeg kombinasjonen fastlands-Portugal og Azorene. Førstnevnte for å kjenne på Spaniafølelsen (smaken av fugl). Azorene kan aldri hoste opp mengder av fugl. Her er det storst sett spenningen om hvilke amerikanske fugler som dukker opp.
Enghauk hann
Så de siste dagene har jeg holdt meg ca 20 mil sørøst for Lisboa i et landskap som minner svært så mye om Extremadura i Spania. Relativt flate og endeløse stepper. Jeg har frekventert i området Alentejo og har hatt svært så produktive dager både arts- og fotomessig. Stort sett er de samme artene som i Extremadura loggført, men med mindre rovfugl. Likevel føler jeg område her har sine fordeler bl.a. med mer tilgjengelighet. 
Svartvingeglente 

Blåråke

Bieter

Kuhegre

Blåskjære

Rødhodevarsler

Munkegribb

Gåsegribb (t.v.) og munkegribb

Historisk vindmølle i byen Castro Verde


onsdag 4. april 2012

Spekkhoggere

Haugesunds Avis presenterte bilder av spekkhoggere i Vatsfjorden mandag. I går dro jeg innover til Åmsosen i håp om å få se de store delfinene. Jeg merket at troa ikke var spesielt stor, så jeg returnerte til ytre strøk etter et par timer. Senere på kvelden forteller regionsavisa at spekkhoggerne hadde vært i Sandeidfjorden.
Ny dag, nye muligheter. På vei til Sandeid i morges fikk jeg med meg hele fire grønlandsmåker i Ølensosen. Sikkert ny rekord for arten på en lokalitet i Rogaland. Brødmating fungerte på alle måkene unntatt på de hvitvingede. Derfor dro jeg relativt rakst til Sandeid. Jeg sjekket sjøen fra begge sider av fjorden uten å se noe, men plutselig skimtet jeg noe som kunne minne om ei ryggfinne.
Ti minutt senere parkerer jeg bilen ved siden av NRK-Rogaland sin firmabil. Journalist Gisle Jørgensen har telefonisk kontakt med føreren av en liten båt som har nærkontakt med spekkhoggerne 500 meter unna oss. NRK får tilbud om å bli med i båten. Jeg henger meg på. De neste 1,5 timene er som et omvendt mareritt. Selv om sollyset var intenst, blir nok mange bilder lagret.






Se gjerne NRK sitt filmklipp (litt ned i reportasjen)