Manuelle Tiller

Jeg har "vokst" opp med halvautomatiske A-innstillingen på kamera. Det har stort sett fungert veldig bra. Gradvis har autofokusen blitt forbedret og antall lagrede fluktbilder av fugl har øket betydelig de siste årene. A har fungert hvis bakgrunnen har vært lik. Problemet har oppstått når fuglen beveger seg raskt mellom mørk bakgrunn og himmel. Det skjer jo temmelig ofte. Da blir stressfaktoren høy. Rask skifting mellom over- og undereksponering blir sjeldent vellykket.
I høst kom fuglekikker Christian Tiller til Utsira med sin rykende ferske lærebok i fuglefotografering: "Flyktige motiver". Der fikk vi høre at M- (manuell) lysmåling på fluktbilder er unikt. Spesielt når fuglen beveger seg mellom varierte bakgrunner. Jeg skjønte hva Christian sa, men likevel gikk det ikke umiddelbart inn.
-Forutsett at lyset er stabilt, ikke skifter mellom sol og skyet, er dette innertier. Forfatteren virket overbevisende.
Gradvis har Tillers ord sunket inn og forleden prøvde jeg innstillingen på et par grønlandsmåker på Fjon, Sveio. Resultatet var sanseløst bra. Jeg kunne etter et innstillingsbilde, rolig ta bilder uansett hvordan bakgrunnen var. Lyset den dagen genererte 640 i lukker og selvfølgelig full blenderåpning. Husk å tilbakestille f.eks. til A etter endt sesjon.