lørdag 13. august 2011

Fjerde på tredje

Jeg avslutter snart mitt fjerde besøk på øya Terceira, Azorene på under ett år. Primært har jeg frekventert så pass hyppig fordi her finnes Europas beste lokalitet for amerikanske vadefugler. Brakkvannspyttene ved Cabo da Praia er til tider på året som en magnet på fugler fra andre sida av Atlanterhavet. Dog har de siste dagene ikke hatt mange yankier, "kun" pygmesnipe og bonapartesnipe, så derfor har jeg vært mer en tradisjonell turist.

Terceira var den tredje øya som ble oppdaget for drøyt 500 år siden, derav navnet. Den har nest mest innbyggere på øygruppen og har en diger kombinert militær og sivil flyplass som USA også benytter ikke-ubetydelig. Det var bl.a. her Bush og Blair underskrev avtale om angrep på Irak i 2003.

Selv med fire besøk hadde jeg flere hull i turistattraksjonene. Og nettopp det største hullet bokstavlig talt, var imponerende; den vulkanske grotta Algar do Carvao. Den er 90 meter dyp og det er trapper helt til bunns.
Bildene kan umulig gjengi inntrykket. Den var som en svær katedral, bare at her hadde naturen selv stått for arkitekturen.

Vulkangrotta Algar do Carvao, tre mennesker nede til høyre

Vulkangrotta Algar do Carvao

Vulkangrotta Algar do Carvao, stalakitter

Mangel på fugler ga litt satsing på noen fantastiske øyenstikkere, Anax imperator. De jaktet over en liten pytt og var absolutt mulige å feste på billedbrikken. 
Anax imperator

Ikke så værst nærfotofunksjon på Canon G 11. Lommeboka er bakgrunn


På Faial var jeg på en vellykket hvalsafaritur selv om sjøsyken var svært så merkbar. De siste dagene har vinden vært ubetydelig så jeg bestilte ny båttur med avgang fra største byen på Terceira, Angra do Heroismo. Mens det ble spermhval i forrige uke, ble det denne gangen to typer delfiner.


Da jeg hoppet i land 2,5 timer senere og 40 € fattigere, ble jeg "shanghaiet" av en kar fra et annet hvalsafari-firma.
-Kapteinen inviterer deg på tur om fem minutt, var hans overraskende budskap. De hadde nok sett mitt noe kraftige teleobjektiv og mente sikkert at det gagnet dem at jeg ble med på tur. Kanskje de mente jeg ville reklamere på firmaet, ikke vet jeg. Uansett ble jeg med.
 Vanlig delfin

Rissodelfin

3 rissodelfiner
De siste dagene har det vært en nokså stort folklore-arrangement i Angra do Heroismo. Tilreisende fra mange land har deltatt med sang og dans i sine lands tradisjonelle drakter. Fra Norge registrerte jeg mange bunader. Det var flest deltakere fra Sør-Europa, men også fra Russland, Ukraina og Indonesia. Jeg fikk med meg enn økumenisk messe i den katolske katedralen lørdag og fikk tatt en god del bilder av vakre mennesker i vakre drakter.

Kvinnedrakt fra Ukraina




onsdag 10. august 2011

Sigarøya Sao Jorge

Motlys, hull i klippe og sjø på vestligste Sao Jorge, Ponta dos Rosais. Homer Simpson?
Det er hovedstaden Ponta Delgada på øya Sao Miguel som har sigarfabrikk, men Sao Jorge (uttales sao sjårsj) er formet som en slank sigar. De drøyt titusen innbyggerne har ikke så mye mega å tilby turistene, men det er mange fantastisk godt merkede turstier i storslått landskap. Sao Jorge-osten er viden kjent og eksporteres bl.a. til Nord-Amerika.
Faja Caldeira do Santo Cristo
Fajas blir sett på en rekke veiskilt. Dette er spesielle landskapsområder unikt på Sao Jorge, som er dannet etter vulkansk aktivitet. De ligger helt i sjøkanten og kan muligens definerers som kryssord-ordet "ra", likt Mølen i Vestfold eller Børaunen i Randaberg. En av de mer spesielle er den veiløse Faja Caldeira do Santo Cristo på nordsiden av øya. Bygda ble fraflyttet etter jordskjelvet i 1980, men nå er husene mer og mer brukt i alle fall om sommeren. Jeg gikk fra Faja dos Cubres og brukte en drøy time.
På vei til Faja Caldeira do Santo Cristo
Spenstige farger i Faja Caldeira do Santo Cristo
På sørsiden av øya kan Portugals høyeste fjell Pico, på naboøya Pico, observeres så lenge skyene er medgjørlige. 
Det fargerike kulturhuset i Velas. Pico i bakgrunnen
Jeg var fire dager på Sao Jorge og hadde leiebil mesteparten av tiden. Dermed fikk jeg sett hele øya fra fyret i øst til det "fraflyttede" fyret i vest. Også grunnet 1980-jordskjelvet ble fyrområdet avfolket p.g.a redsel for at bygningsmassen skulle rase i sjøen ved et nytt skjelv. Det står fortsatt fint, men er ualminnelig forfallent.
Mesteparten av tida var jeg i og rundt Fajas dos Cubres på nordkysten. Dette er et fint område for fugl, også for trekkfugler fra Nord-Amerika. Jeg hadde tre flekksniper og en kortnebbekkasinsnipe fra nettopp "den andre siden". Også den relativt sjeldne rosenterna fikk jeg på "skuddhold".
Faja dos Cubres
Voksen rosenterne






fredag 5. august 2011

Faial, Azorene - mer enn havseilere


I dag morges avsluttet jeg et kortere opphold på øya Faial som er den vestligste av midtøyene. Første døgnet hadde jeg rekorddyr leiebil; 103 €. Uansett, jeg kom meg rundt og fikk dratt inn de største severdighetene. Jeg begynte helt i vest, Capelinhos, der det på slutten av 1950-tallet var et kraftig og langvarig vulkanutbrudd. Resultatet var at mange hus ble askedekket og mange måtte evakuere hurtig fra området. Faial fikk dermed mangfoldige kubikkmeter med nytt areal og landskapet endret seg ikke-ubetydelig.
 Capelinhos
Fyrettoppen ved Capelinhos
Jeg dro videre til øyas høyeste området der et to km bredt krater, Caldeira, selvfølgelig etter vulkansk aktivitet er iøyenfallende. Imidlertid er det svært vanlig med tett tåke fra tohundre meter og oppover på disse midtatlantiske øyene. Vel framme så jeg bare femti meter foran meg og måtte heller konsenterer meg om bilder av det enorme blomsterhavet av blå hortensia litt lengre nede. 

Hortensia
Mulig navnet kommer fra byen Horta som ligger på Faial. Uansett virker det som blomstringen er på det mest intense nå i primo august og enkelte busker med tettsittende blomster, kan sikkert være fem-seks meter høye. 

Vel nede i Horta hvor jeg bodde, var det sikkert 28 grader og det ble litt prominering blandt den mange ti-talls havseilerne som bruker byen til bunkring, reparasjoner mm. på krysning over Atlanterhavet. Dessuten finner nok de fleste tid til å tagge en liten bit av kaien.
-Her var vi... Det er sikkert flere tusen hilsener på sementen som er veldig underholdene å vandre på.
Fargerik kai i Horta

Torsdag morgen leverte jeg bilen kl. 10.30, men før det kjørte jeg opp til krateret og fikk se store deler av Caldeiraen. 
Caldeira, som vel betyr krater på portugisisk
Etter lunch på den "verdenskjente" Cafe Sport var det hvalsafari som sto på agendaen. 
Cafe Sport er severdig både ute og inne
Imidlertid dro båtene ikke ut hvis det "dødt hav". En time på overtid kom meldingen som vi ventet på. Det var observert Sperm Whale. Vinden øket gradvis, men den hurtiggående båten ble rakst gjort klar til forventningsfulle turister. Så bar det i minst 25 knop i retning øya Picos sørside. Etter en time ble et par spermhval sett på en liten nautisk mil. Båten gled sakte innpå og gradvis kom vi på skuddhold med fotoutstyret. Dog ikke alle. Flere matet flittig krabbene så det holdt. Jeg var klar for det samme fire ganger, men klarte hver gang "å svelge unna".  Jeg hang ut et sidevindu på båten. Dermed kunne jeg bruke begge hendene, mens de som sto ute måtte holde seg med minst en hånd. Det var en spendt Moby Dick som sjekket bildene på Mac-en på hotellrommet. Kvalme og relativt store bølger tatt i betraktning, jeg var uallminnelig godt fornøyd.





mandag 1. august 2011

Azorene - igjen; en teaser.

I morgen tidlig vender jeg nesen nok en gang mot Azorene i midtre Atlanterhavet og lander på øya Terceira i underkant av tolv timer senere. Onsdag flyr jeg videre til Faial og blir et par døgn. Øya er kanskje mest kjent for havseilere som bruker byen Horta som bunkringsplass o.l. på vei over Atlanterhavet.
Havseilere og grafitti i Horta
Mange av disse benytter anledningen å male en hilsen på kaiene. Så i tillegg til vakre og store seilbåter, kan folk mingle rundt å se på fargerike grafitti-greier på kaiene.
Grafitti i Horta. I bakgrunnen Portugals høyeste fjell Pico på øya Pico
Capelinhos, Faials vestligste punkt; et lavaområde.
Fjellet Pico på øya Pico er ofte veldig severdig og ligger bare et stenkast fra Faial.
Fredag 5. august tar jeg ferga fra Horta til byen Velas på øya Sao Jorge. Her har jeg kun mellomlandet tidligere og det blir den niende og siste øya jeg besøker på Azorene.
Øya Sao Jorge er sigarformet. (flyfoto)
På Sao Jorge er det mange Fajas ( små pytter nær sjøen). (flyfoto)
Fargerikt jordbrukslandskap på Sao Jorge. (flyfoto)
Jeg blir på Sao Jorge i fire dager til jeg avslutter Azoreneturen med fem dager fuglekikking på Terceira. Søndag 14. august flyr jeg til Lisboa og blir et par døgn før returen hjemover.

Satser på at det blir blogg både fra Faial, Sao Jorge og Terceira.