søndag 27. februar 2011

Første i WP

Fuglesupportere har mange drømmer, men et par er sannsynligvis ganske vanlige. Nemlig å finne en ny fugleart for Norge eller enda mer ekstremt: Å finne en ny for Western Palearctic, se kart. Jeg er ikke deltakende i noen av "klubbene", men har to andrefunn for Norge.
WP-kart
I fjor høst var jeg to turer til øya Terceira på Azorene. Uvitende om at nettopp der var en gulkronehegre som den første for WP. Fuglen skal visst nok hatt tilhold på moloen i byen Angra do Heroismo siden juli 2010, men det var lokale folk som så en rar fugl som de ikke visste hva var. Så da fuglekikkere fikk se den trodde de først det var en ungfugl av den europeiske natthegren. Bilder ble først publisert i januar 2011.
-Dette er jo en den amerikanske gulkronehegren, var ekspertenes umiddelbare reaksjon.
Gulkronehegre
I høst bestilte jeg tur til øya Santa Maria på Azorene. Avreise var 14. februar 2011. Så da fuglefolk daglig la ut oppdateringer på at hegren var stabil og jeg var på Azorene, ble fristelsen for stor. Det ble et sidesprang til Terceira.
Først var jeg særdeles fornøyd med å få se fuglen og få noen bilder på hold. Jeg viste fuglen til en kanadisk seilbåtsentusiast og han gav meg tilgang på ei flytebrygge der avstanden til hegren var kortere. Stiv kuling genererte dønninger også innenfor moloen og det var ikke så lett å få bilder noe som videoen nederst viser.
Sjefen for havnevesenet ga meg ly i kuling og regn og jeg lovte å sende et par bilder. Dagen etter var jeg virkelig på hugget. Da spurte havnesjefen om jeg var fornøyd.
-Nja, var mitt ærlige svar.
-Jeg skulle jo hatt tilgang på båt for å komme enda nærmere.
-Det fikser jeg, sa han spontant .
Ti minutter senere lå jeg flat i en gammel pram og fyrte løs samtidig som jeg dirigierte styrmannen.
Gulkronehegre
Gulkronehegre eller Yellow-crowned Night Heron hekker i sørøstlige USA og på noen av de karibiske øyene og var kanskje ikke en forventet art i WP. Selv om den er en "natthegre", er den også dagaktiv. På menyen står både krabber, fisk og frosker, men også små skillpadder. Den er betydelig mindre enn gråhegren. I voksen drakt er fuglen svært så vakker og det går jo an rent fotomessig å håpe at den holder seg så lenge i Angra.

video

tirsdag 22. februar 2011

The American Dream

Tobeltelo
Fristelsen ble for stor.
Fem dager på Santa Maria, Azorene var definitivt vellykket med "hele" tre tobeltelo og ny antallsrekord av rødvingetrost (7 ind.) på øygruppen.
I 2010 ble det for første gang konstantert hekking av tobeltelo i Europa, nemlig på Santa Maria. For å fullføre mitt mål om å besøke alle de azoriske øyer, var turen kommet til Santa Maria. Håpet om å få se loene var selvfølgelig til stede, men da et par dager gikk uten observasjon falt forventningene betydelig. Derfor var det særdeles gledelig da jeg de tre siste dagene fikk se disse B-gjenglignende vadefuglene som normalt har sin utbredelse i Nord-Amerika. Til og med få observere at paret hadde noe på gang i år også, de paret seg et par ganger. Ellers var vestre deler av Santa Maria bare nydelig. Åpent kulturlandskap. Kunne minne om enkelte steder på Færøyene. Kommer tilbake til Santa Maria-blogg etter hjemkomst.
Meldinger fra "naboen" Terceira de siste ukene har berettet om en ny hegre for Western Palearktic, nemlig gulkronehegre. Den skal visst nok har vært på øya både da jeg var der i september og desember. I tillegg bl.a. bøffeland, indianerbekkasin og plystresnipe som nye arter siden mitt forrige besøk. Som alltid er det noe lettere krydder i tillegg. Så nest siste kvelden på Santa Maria bestilte jeg tur til Terceira via Sao Miguel. Planen var opprinnelig å ha et par dager nettopp på Sao Miguel før retur til moderlandet, men det blir nå kun et noe ubenyttet hotellrom og en leiebil som for det meste nå blir brukt til skyss mellom flyplass og hotell. I dag morges landet flyet litt sidelengs på Terceira grunnet stiv kuling. Hadde ikke bestilt overnatting for natta, men det pleier å være ledig på Residencial Branca i Praia. Kun 15€ natta får kompensere ubrukt hotell og leiebil på Sao Miguel. Så når feltklærne var antrukket, var det bare å begynne like utenfor "hotellet", Paul da Praia. Så gikk det slag i slag til det mørknet.
Bøffeland med vingerist. Ellers toppender, ringender og purpurhodeand (t.v)

En av 16 ringnebbmåker. Hettemåke i bakgrunnen

Ringnebbdykker

Gulkronehegre

Leiebilen ser ikke ut etter ti timers bruk. Den er sauset i møkk etter noe kjøring på noen sideveier med høy kufaktor. Godt det ikke stinker innvendig.
Den store spenningen var selvfølgelig om gulkronen var på moloen i byen Angra do Heroismo. I følgene rapportene har den helst vært aktiv etter solnedgang. Optimistisk ankom jeg lokasjonen allerede
kl. 14.30. I kuling og kraftig regn satt den på en molostein. Ikke lengre vekke enn at det ble noen greie fotos. Fuglen er litt som den "Grimme Elling", i voksendrakt blir den litt av et syn. The American Dream tas i natt.


Utdrag fra loggen 22. feb. 2011:
Bøffeland
3 ringand
Purpurhodeand
Amerikasothøne
16 ringnebbmåke (på ei mark)
Flekksnipe
Ringnebbdykker
Gulkronehegre
Plystresnipe

Puh! Kanskje flere må trekke pusten nå

Litt fra vår verdensdel:
Hvitvingesvartterne
Splitterne
Middelhavsmåke
Islom
Grønnstilk

Fant ikke:
Indianerbekkasin
Kanadahettemåke
Sotsnipe
Skogsnipe

Gadd ikke å lete etter:
Sandsnipe
Gulbeinsnipe
Amerikasandlo
Blåvingeand




fredag 18. februar 2011

Yankee-ender

Skjestork i motlys
Hver tolvte uke har jeg en solid langfriperiode fra min nattevaktsjobb. Ti dager "off" gir mulighet til en viss reisevirksomhet. Både i september, november og nå i februar har jeg tatt turen til Azorene. Først til Terceira, så Graciosa og nå til Santa Maria.
Jeg valgte nylig et par dager på hovedøya Sao Miguel før den 14 minutters flyturen til øygruppens sørligste øy. Også "midtvinters" har Azorene noe knask for oss fuglesupportere. Flere WP-kryssere har travet til Terceira de siste par ukene på jakt etter den eksklusive nord-amerikanske gulkronehegre.
Fristet? Jo, men jeg valgte å se fugler i dagslys på Sao Miguel og nok en gang tilfredstiller øygruppen midt i Atlanterhavet.
Det er ingen bombe at Lagoa Furnas og Lagoa Azul på Sao Miguel har noe å bjuda på. Førstnevnte vartet opp med snadderand, skjeand, ringnebbdykker og en sliten skjestork, mens i sistnevnte innsjø lå amerikablesand, 3 blåvingeand, ringand, toppand, 2 bergand samt ringnebbdykker.
Mer overraskende var innholdet i gårdspytten nær Faja da Cima. Pytten er kanskje femti i diameter og ligger som et hull nedenfor gården. 2 amerikablesand, brunnakke, 5 blåvingeand, skjeand, knekkand og bergand må vel karakteriseres som et pent knippe på så få liter vatn.
Skjestork imedlys

Blåvingeende,r Lagoa Azul

Amerikablesand, Lagoa Azul

Faja da Cima

2 amerikablesand, 5 blåvingeand, knekkand og bergand, Faja da Cima