Blek, men fattet

Mine 14 dager på Azorene i august genererte et par mega-dipper på fuglefronten i hjemlandet; sibirjernspurv på Utsira og rødbrystspurv på Lista. Dette er fuglearter som jeg tvilsomt for oppleve igjen i Norge. For noen år siden hadde jeg vært sur noen dager etter slike meldinger på SMS-systemet, men nå er jeg langt mer avslappet og bryr meg ikke mye. Derfor reiser jeg langt mer utenlands og trives veldig med det. Så får noen kameler svelges innimellom. Imidlertid må det poengteres at slike sjeldne fugler ikke normalt dukker opp i Nord-Europa i august. Det normale er oktober og november. Så det var nok ikke bare meg som "gikk litt fem på".

Bukt på Kvitsøy. Boknafjellet i bakgrunnen

Mandag gikk jeg på en ukes fri og da meldingen om bleksanger på Kvitsøy tikket inn, var jeg relativt raskt med å klargjøre campingbilen.

Bleksanger

Jeg kom nylig hjem etter to døgn på øyperlen mellom Geitungen fyr ved Skudenes og Tungenes fyr i Randaberg. I løpet av ca. 24 aktive timer så jeg bleksangeren totalt i ca. 30 sekund. Den holdt seg hele tiden i "urskogen" på Kvitsøy, en ca. 50x40 meter plantning, men altså nesten umulig å få øye på.

Urskogen på Kvitsøy

Totalt registerte jeg i overkant av femti fuglearter i Norges minste kommune (i kvadratmeter). I tillegg til bleksangeren var absolutt lappsangeren en godbit og viser at Kvitsøy definitivt har kvaliteter som sjeldenhetslokalitet for fugler. Jeg fikk to utrolig kjedelige bilder av bleksangeren, mens lappsangeren poserte unormalt fint. Det skulle helst vært omvendt, men jeg tok det med en viss fatning.

Lappsanger

Morgenstemning i Ystebøhavn

Blått sjøhus også en sjeldenhet?

Og i morgen tidlig går turen til Røvær der en nær slektning av bleksangeren, ramasanger, ble observert i dag.

Så hvis jeg er heldig og får se fuglen, er bloggtittelen allerede klar.