fredag 5. august 2011

Faial, Azorene - mer enn havseilere


I dag morges avsluttet jeg et kortere opphold på øya Faial som er den vestligste av midtøyene. Første døgnet hadde jeg rekorddyr leiebil; 103 €. Uansett, jeg kom meg rundt og fikk dratt inn de største severdighetene. Jeg begynte helt i vest, Capelinhos, der det på slutten av 1950-tallet var et kraftig og langvarig vulkanutbrudd. Resultatet var at mange hus ble askedekket og mange måtte evakuere hurtig fra området. Faial fikk dermed mangfoldige kubikkmeter med nytt areal og landskapet endret seg ikke-ubetydelig.
 Capelinhos
Fyrettoppen ved Capelinhos
Jeg dro videre til øyas høyeste området der et to km bredt krater, Caldeira, selvfølgelig etter vulkansk aktivitet er iøyenfallende. Imidlertid er det svært vanlig med tett tåke fra tohundre meter og oppover på disse midtatlantiske øyene. Vel framme så jeg bare femti meter foran meg og måtte heller konsenterer meg om bilder av det enorme blomsterhavet av blå hortensia litt lengre nede. 

Hortensia
Mulig navnet kommer fra byen Horta som ligger på Faial. Uansett virker det som blomstringen er på det mest intense nå i primo august og enkelte busker med tettsittende blomster, kan sikkert være fem-seks meter høye. 

Vel nede i Horta hvor jeg bodde, var det sikkert 28 grader og det ble litt prominering blandt den mange ti-talls havseilerne som bruker byen til bunkring, reparasjoner mm. på krysning over Atlanterhavet. Dessuten finner nok de fleste tid til å tagge en liten bit av kaien.
-Her var vi... Det er sikkert flere tusen hilsener på sementen som er veldig underholdene å vandre på.
Fargerik kai i Horta

Torsdag morgen leverte jeg bilen kl. 10.30, men før det kjørte jeg opp til krateret og fikk se store deler av Caldeiraen. 
Caldeira, som vel betyr krater på portugisisk
Etter lunch på den "verdenskjente" Cafe Sport var det hvalsafari som sto på agendaen. 
Cafe Sport er severdig både ute og inne
Imidlertid dro båtene ikke ut hvis det "dødt hav". En time på overtid kom meldingen som vi ventet på. Det var observert Sperm Whale. Vinden øket gradvis, men den hurtiggående båten ble rakst gjort klar til forventningsfulle turister. Så bar det i minst 25 knop i retning øya Picos sørside. Etter en time ble et par spermhval sett på en liten nautisk mil. Båten gled sakte innpå og gradvis kom vi på skuddhold med fotoutstyret. Dog ikke alle. Flere matet flittig krabbene så det holdt. Jeg var klar for det samme fire ganger, men klarte hver gang "å svelge unna".  Jeg hang ut et sidevindu på båten. Dermed kunne jeg bruke begge hendene, mens de som sto ute måtte holde seg med minst en hånd. Det var en spendt Moby Dick som sjekket bildene på Mac-en på hotellrommet. Kvalme og relativt store bølger tatt i betraktning, jeg var uallminnelig godt fornøyd.





1 kommentar: