mandag 6. september 2010

Sengeteppe gjorde susen

Gulbeinsnipe

Det er ikke mange tjern på Terceira. Vatn i vanlig forstand finnes ikke. Derfor er det lett å sjekke de fire-fem som finnes. Kun ett (?) har noe potensiale for trekkfugler, Lagoa Ginjal.
Første dagen jeg sjekket var det tåke så det holdt. Nå de neste tre dagene har sikten vært uendelig. Så derfor har jeg lagt frokosten til tjernet og det har også mettet fuglehungeren.
Fredag observerte jeg en bonapartesnipe og en silkehegre. Lørdag var bonapartesnipa fortsatt på plass, hele tre silkehegrer, 1 gulbeinsnipe og en fantastisk eremittsnipe. I går var det to gulbein pluss eremitten. Dessuten fem bekkasiner, men fotos må sjekkes mer nøyaktig før evt. indianerbekkasin kan claimes. Kjekt når fugler fra nord-amerika dominerer. Det som overrasker en smule er at disse tringaene er svært så lite sky. De reagerer mer på biler som passerer enn om jeg går inn på de på 15-20 meter. Samme erfaring fikk jeg med gulbeinsnipa i steinbruddet i Cabo.

Lagoa Ginjal

Eremittsnipe
Jeg har ellers gått til innkjøp av sengeteppe som brukes til kamuflasjetelt. Jeg satset på at vadefuglene i Cabo var halvtamme og tok ikke med noe kamugreier fra Norge. Der bommet jeg fullstendig. Min erfaring etter noen dager er at de reagerer selv om jeg ligger flat på bakken. Så lørdag ettermiddag kjøpte jeg et brunt sengeteppe til 9,90 € og klippet huller i det. Så i dag betalte det seg ved at fuglene kom tett på. Ut på ettermiddagen hadde fuglene funnet så mye ro i sjel og sinn at jeg kunne fjerne teppet totalt. 
Alaskasnipe 

Bonapartesnipe 

lørdag 4. september 2010

Vasser i vadere

Når en flokk på seks alaskasniper flyr rundt deg er min påstand at da kan du bare være på en lokalitet i Europa; Cabo da Praia, Terceira på Azorene. Før jeg utdyper litt mer håper jeg du blir med på en liten omvisning på øya.

Utsikt fra Sierra do Cume

Terceira betyr ”Den tredje” og fikk navnet fordi øya var den tredje som ble oppdaget i øygruppen for noen hundreår siden.
Tradisjonelt har nok folk livnært seg på jordbruk og fiske. Spesielt i østlige strøk øya er det et utrolig lappeteppe av beitemarker. Hvor mange km steingjerder som finnes, får vi nok aldri svar på. Dessverre er det gjort en god del skogplantning lengre vest og det usedvanlig vakre kulturlandskapet forsvinner gradvis der.
Som på de andre azoriske øyene er stort sett bebyggelsen langs kysten. Lett adkomst til havet er sikkert hovedårsaken, men tåken som særdeles ofte legger seg et par hundre meter over havnivået kan nok være medvirkende. Jeg har vært flere ganger på Azorene nå og vil påstå at det i snitt er tåke og tildels yr ”et stykke oppe i lia” minst to av tre dager. Nede på havnivå skinner sola og temperaturen kan godt være ti grader høyere. Da kan en skjønne at folk vil bo ”nede”. Imidlertid genererer tåka gode vekstvilkår i landbruket og derfor kjører bønder med melketank på pickup-en til fjells to ganger daglig. Kyrne går ute hele året og dermed er driftsbygninger unødvendige. Bøndene bruker dieseldrevne transportable melkemaskiner for å fylle tanken.

Utsikt fra Sierra do Cume. Portugals høyeste fjelltopp Pico på øya Pico kan skimtes i bakgrunnen

Motorvei gjennom jordbrukslandskap trenger nøyaktig skilting.

Ikke for motorvei. Et utdøende motiv.

Vaderlokaliteten Cabo da Praia svarer absolutt til forventningene. Selv om sjøen ikke kan observeres fra pyttene, ligger det så nært at tidevannet går inn og ut. Torsdag var det amerikasandlo, 6 sandsniper, 4 alaskasniper, 3 bonapartesniper og 1 gulbeinsnipe fra andre siden av Atlanteren. Og som nevnt innledningsvis den imponerende flokken med alaskasniper fredag formiddag. Som nevnt i forrige blogg er området ikke så stort, men det er vanskelig å estimere da fuglene flytter seg jevnlig til andre pytter. Så det kan godt ha vært seks alaskasniper torsdag også. Jeg praktiserer altså strengt telleregime. Fredag holdt det seg to tyrkerduer i området og det er visst nok en minibombe på Azorene
Bonapartesnipe

Sandsnipe

Overnattingsstedet Residencial Branco til 15 € er for øvrig helt OK. For all del enkle forhold, men det viktigste for meg er god søvn og en viss standard hygienemessig. Sover utmerket og klarer med glimrende med delt bad.

torsdag 2. september 2010

Godt i gang på Terceira

Det var en heller varm ettermiddag i Lisboa mandag. Gradestokken krøp til 39 grader. Så da var det nydelig med air condition på hotellrommet. Og kunne det bli bedre? Vegg i vegg med hotel Alif lå en brasiliansk restaurant.
Morgenen etter var siste etappe, Lisboa til Terceira. Det portugisiske flyselskapet TAP brukte en Airbus 321-maskin og det var mildt sagt god plass ombord. Turen tok to timer og tjue minutter. Ingen tvil om at Azorene ligger langt til havs. Etter at leiebil og pensjonatet var "fikset", var det rett ut med ny klesdrakt; feltantrekk.
Første sjekkelokalitet var dammene ved Praia da Vitoria, som bare ligger ett minutts gange fra pensjonatet. Her var det vanskelig å unngå herodiashegren som har holdt seg ei god stund. Ellers en hvitvingesvartterne og silkehegre. Så ble resten av dagen brukt på vaderlokaliteten i det gamle steinbruddet ved Cabo da Praia. Jeg satt for det meste å ventet på at fugler skulle komme på "skuddhold", men det ble også gjort en del teleskop-arbeid. Området er nok ikke mer enn 100 x 150 meter, men det var flere pytter som gjorde det noe uoversiktlig. Loggførte elleve vaderarter med sandsnipe og alaskasnipe som det beste. Ellers var det flere titalls steinvendere og sandløpere. Mest tallrik var hvitbrystloen, 90 ind og da var det mange årsunger. Hvitvingesvartterna hadde flydd over bukta fra Praia og jaktet insekter i dammene.



Onsdagen ble en slik "bli-kjent dag". Kjørte rundt i sørøstre områder av øya uten at så mye fugl ble registrert. Det blåste nok vestlig liten kuling, men når temperaturen er 25 grader, er det ingen som kan klage. Spiste Bacalao ala Portugal på strandpromenaden i Praia tidlig på ettermiddagen, det er som norsk tørrfisk bare at bacon mangler. I stede kompenseres med diverse grønnsaker. God og mett dro jeg igjen til dammene ved Cabo. Omtrent det samme som i går, men tre sandsniper, alaskasnipe og gulbeinsnipe var kanskje et bevis på at vestavinden gir flere yankier.
Jeg fikser nok ikke daglige blogger, men siste nytt på: Siste nytt - Azorene
Herodiashegre

Hvitvingesvartterne

Hvitbrystlo

Gulbeinsnipe