onsdag 25. august 2010

Terceira, Azorene 31. aug. - 08. sept. 2010

Det ble litt tankevirksomhet i fjor høst da jeg sjekket kalenderen og fant ut jeg hadde langfri i begynnelsen av september 2010.
-Hvor skal jeg reise da?
Det var flere alternativer, men valget falt på Terceira, Azorene. Den nest største øya på Portugals beste vestkant, har et par fuglelokaliteter som er svært gunstige for amerikanske vadefugler. Jeg konkluderte at tidspunktet burde være i nærheten av det optimale og flybilletter ble bestilt.
Ett eksempel er kanskje nok for å illustrere øyas magneteffekt på yankievadere; 48 bonapartesniper ved Praia da Vitoria 28. august 1990.

Jeg flyr mandag 30. august fra Sola via Amsterdam til Lisboa med KLM. Overnatter der og tar Satas morgenfly direkte til Terceira dagen etter. Leiebil er bestilt og overnatting blir på Recidencial Branco i Praia da Vitoria. Flere fuglesupportere har bodd der og prisen for enkeltrom er bare 15 €.

Terceira er knapt 30 km. lang og ca. 17 km. bred. Det bor i overkant av 60 000 innbyggere og den største byen heter Angra do Heroismo og ligger på sørkysten. I følge guidebøker skal "Angra" være den vakreste byen i øygruppen.

Nå før avreise er det litt usikkert om jeg får tilgang på trådløst nettverk til daglig blogg. Uansett bør jeg vel finne noe, men tør ikke love blogg før seint onsdag 01. september.

Den siste uka er det rapportert om herodiashegre, indianerbekkasin, amerikasandlo og hvitvingesvartterne fra Terceira.
Litt tidlig for langnebbekkasinsnipe (Sao Miguel sept. 2009) primo september, men kan håpe på "kortnebba".

søndag 8. august 2010

Flotte Flåm


Sørvest-Norge har flere severdigheter i megaklassen. Vøringsfossen har mange sett med egne øyne. Færre har vært på Preikestolen og kun "en håndfull" har besøkt Kjerag. Det er selvfølgelig tilgjengligheten som er årsaken til hyppigheten av frekventering.
Jeg har i flere år tenkt å ta en avstikker fra min årlige Hardangervidde-tur. Nemlig krysse Hardangerfjorden og dra til Flåm og ta jernbaneturen til Myrdal, men hvor ligger Flåm? Jeg var definitivt ikke sikker før en gammel utgave av NAF`s veibok reddet meg.
La det være sagt med en gang: Langt enklere enn jeg trodde.
For noen dager siden var noen av mine faste ruter på Hardangervidda "trødd", men truende regnskyer og labert fugleliv gjorde beslutningen enklere.
-Jeg drar til Flåm!
Campingbilen mønstret på 16.10-ferga fra Brimnes i Eidfjord. Drøyt hundre minutter senere var jeg i Flåm. Da var Granvin, Voss og Gudvangen passert, inkludert noen kortere og lengre tuneller. Etter en kort sjekk i bygda og konstantert at "her er det stort potensiale", kjørte jeg halvveis opp i Flåmsdalen og parkerte bilen for natten.

Like før avreise i Flåm

Vokterboliger like nedenfor Myrdal stasjon
Det ble en times fugletur i Berekvam før jeg kjørte til Flåm og entret toget kl. 9.45. En cruisebåt lå ved kai og det var bare å finne seg i at en stor prosent av disse allerede var benket i toget. Så de 20 km til Myrdal på Bergensbanen ble ikke noen stor opplevelse.

Jernbanestrekningen i Flåmsdalen åpnet i krigen og det tok tjue år å ferdigstille banen som blir betegnet som stor ingeniørkunst. Kun to av de tjue tunellene ble laget med maskiner, resten med håndkraft. Banen stiger fra 2 til 865 m.o.h og max hastighet er bare 40 km/t. Det er elleve stasjoner og Berekvam er eneste med dobbeltspor der kryssing av de to togsettene skjer.
Huldra i Kjosfossen
På returen var det færre passasjerer. Noen syklet ned Rallarveien i Flåmsdalen, mens noen gikk og cruisepassasjerene tok tog til Voss for så å bli busset til båten. Derfor var det enklere å få bilder, bl.a. av huldra i Kjosfossen.
Del av Rallarveien
Da jeg var tilbake i Flåm kjørte jeg umiddelbart opp til Blomheller stasjon. Veien går over i grus etter en mil og smalner til nesten det ukjørlige. Infoskiltet nederst i dalen om at veien ikke egner seg for bobil og campingvogn føles korrekt. Innbyggertallet i Øvre Flåmsdalen kan nok telles på en hånd og det råder definitivt fred og ro. Unntatt når det sjarmerende toget tuter oppe i dalssida eller en bil roter seg opp.
På Blomdal spiste jeg en rask og mettende Real Turmat før sykkelen fikk oppleve velfortjent friluft. Jeg trødde opp til Kårdal og brukte god tid blant de folkekjære geitene. Hele tiden passerte syklende og gående langs Rallarveien. Ikke minst gledelig at mange unger fikk oppleve det fantastiske kulturlandskapet. Geitene genererer melk og kjøtt og den lille utsalgsbua måtte bare besøkes. Prøvesmakene passet min gane og jeg kom ut med et stykke brunost, geitepølse og ferskost. Besøk gjerne websida til Rallarrosa stølsysteri.
Fotogene geiter ved Kårdal

Gamlegården i Kårdal

Vei som passer alle aldre

Ikke bare tunell på jernbanen

Blomheller stasjon
Døgnet i Flåm gav definitivt mersmak. Her SKAL jeg tilbake snart. Flåmsdalen i høstfarger er sikkert enormt. Har et ankepunkt; toget bør få knall gul farge. Grønt togsett i alt det grønne blir alt for annonymt. Jeg er klar for å sende brev til "de som har noe med det". Og legge ved bilder fra Alaska der toget var gult. Aldeles!
Jeg hadde tur/retur-billett, men fant fort ut at jeg burde hatt sykkelen med. Det var lett å se at det skulle ikke mange pedalltråkk for å ta seg tilbake til Flåm. De tøffe sykler vel opp og tar toget ned, men der er ikke jeg p.t.
Flåm er sannsynligvis nærmere enn du tror. Fra Haugesund tar det ca 2 t 45 min til ti-minuttersferga i Brimnes. På nordsida av Hardangerfjorden tar det som tidligere nevnt rundt 1 t 40 min til kaien i Flåm.
Og i 2013 åpner Hardangerbroa.