torsdag 25. mars 2010

Bagasjeblogg



Jeg har hatt det utrolig trist inni et stort klesskap de siste ni døgna på Hotel Real i Jaca i Spania. Derfor var jeg særdeles glad for å se dagslys i dag. Jeg var lite interessert i å bli lagt i et nytt skap igjen i kveld. Derfor er jeg nå på loffen et eller annet sted i Europa. Vet ikke helt hvor jeg er men koser meg storlig.


Her er forresten litt oppsummering fra eieren:


Jaca litt vest i Pyreneene virket som å være en sentral by å bo i relatert til spanske fjellarter. Jeg kjørte aldri lengre vekk enn 60 km. fra byen. Her var flere hoteller og hostaler i forskjellige prisklasser. Hotel Real var "mitt" hotell og det var veldig stille. Eneste negative var at rommet var litt for varmt. Det var en enkelt restaurant der, men ikke veldig å anbefale. Betalte ca. kr. 4500 for ni netter.  Spiste flere ganger på Cafe Pilgrim og her hadde de god variert mat til grei pris. 
Jeg hadde jo satt opp ei liste med fuglearter jeg mente var potensielle. Eneste arten jeg ikke fikk var fjellspurv. Det var også den arten som var minst sannsynlig. Ellers dunket jeg greit inn lammegribb, alpejernspurv, murkryper, alpekaie, steinspurv og sitronirisk. I tillegg til vinsanger som lifer. Nattlerke prøvde jeg ikke på. I tillegg ble det en god del Spania-arter. Observerte totalt 75 fuglearter, faktisk ikke en vadefugl. Det ble tatt tre hundre fuglebilder, mao ikke helt det store relatert til f.eks. Extremadura i sørvest-Spania. 


For å nå flyet som gikk kl. 10.10, sto jeg opp kl. 03.50. Da jeg hadde kjørt en halvtime ble det venting i 40 minutter grunnet tunellarbeid. Panikken bredde seg ikke veldig, men det hadde ikke gått med flere slike stopp. Så da ble det hardkjøring til Barcelona. Brukte 2,54 timer på de 293 km. etter veiarbeidet. Var litt spendt på morgenrushet i Middelhavsbyen, men kom meg greit til flyplassen. I innsjekkingen registrerte dama at jeg hadde stor håndbaggasje og ba meg sette den på rullebåndet få å få en merkelapp. Da merket hun tyngden; 19,5 kg. og sa den var tung til å ha med inn i flyet. Jeg sa at det var fotoutstyr og da gav hun seg greit, bare jeg ikke la Think Tank-en i hattehylla. 
Jeg må visst ta straffen. Ved ankomst Sola lufthavn var det ingen bagasje. Ble fort etterlyst, men...
...du er nok i skapet i morgen kveld :)
Ok da, du hadde friheten i to døgn, til jeg hentet deg på Haugesund lufthavn lørdag.

onsdag 24. mars 2010

Traff gamle kjente

Håpet var flere lammegribb-bilder i dag og jeg dro opp til klosteret San Juan de la Pena da jeg fant ut at formen var tilfredstillende. Ble møtt av en fin hærfugl da jeg hadde parkert bilen og gikk til utsiktstedet der gribbene kan passere på kloss hold. Sto der et par timer og observerte bare en håndfull, ca 10 gåsegribb og 2 åtselgribb. Dessuten passerte en lammegribb hundre meter under meg, men oppdaget den for seint til fotos. Konkluderte relativt raskt at dette ikke var den store dagen for langvingede rovfugler. På vei tilbake til klosteret traff jeg på en flokk kjente. Bare 60-70 meter fra stedet der jeg og fire engelskmenn møtte dem i forgårs. Da kom gjengen på rekke og rad i heller sedat tempo, 22 i tallet.
Da jeg gjorde den ene engelskmannen oppmerksom på "toget" trodde han det var en smal liten orm.
Nei, det er larver.
Jeg har sett fenomenet på Øland, mens engelskmennene som helst var passert pensjonistgrensa, hadde aldri sett fenomenet før. Imidlertid hadde de en teori som virket veldig fornuftig. Larvetypen agerer tog for at fuglene skal tro det er en orm som kryper på bakken.
I forgårs gikk de fint på linje, mens i dag var det mer kaos spesielt i de bakre rekker. I dag var de imidlertid øket til 29 og jobbet intenst med å passere et hinder. Det var 4-5 på sidelinjen som presset og sikkert argumenterte for at
Nei, nå er det jammen min tur inn i rekka.
Jeg fulgte med dem i minst en halvtime. De hadde da beveget seg ca. 30 cm framover. Om det var samme flokken (pluss sju) som mandag, er ikke så godt å si, men strategiske var de. Dessuten sjarmerende.

På relativ fin rekke
Fullt kaos

Dette er siste dagen for Pyreneene-bloggen. Takk til dere som har fulgt meg på turen og takk for tilbakemeldinger. Kommer med en oppsummerings-blogg i løpet av kommende helg.

tirsdag 23. mars 2010

Begynnelsen på slutten

Rom nr. 312 på Hotel Real i Jaca er ikke akkurat lite oppvarmet, Så hver natt har vinduet stått oppe, I går natt falt utetemperaturen betydelig og kombinert med at vinduet hadde glidd helt opp, ble rommet i meste laget avkjølet, Dyne er jo et fremmedord i "Syden", men akkurat da kl. 03.15 kjente jeg at ei dyne hadde vært rette bekledningen. Så etter det har jeg slitt med en lett luftveisinfeksjon og noe kvasifeber. Føler av og til at en Jägermeister kan ødelegge et bakterieangrep, men den likøren jeg fikk i baren i går kveld hadde visst ikke Jägerens kvaliteter. Dessuten virker det som det er en stor fordel å "kjøre" den ned med det samme symptomene kjennes.
Så i dag har jeg ikke hatt like høy aktivitet selv om jeg var på vei til Riglos kl. 7.30, etter at bilrutene var skrapet med  solkremtuben. Ikke en sky å se, men noe tåkeskyer seig på da jeg nærmet meg  målet. Tok en avstikker til landsbyen Aguera som ligger en liten mil vestfor Riglos og som også har fjellformasjonen "Los Mallos". Fikk akkurat tatt et par bilder før tåka ble skikkelig dominerende. Kjørte videre til Riglos i håp om vinsanger eller hekkspurvbilder, men de var aldeles fraværende. Tåka letta etter et par timer og det merkes at våren kommer for fullt. Hadde flere låvesvaler og en taksvale i formiddag. Kornspurv-hannene synger hysterisk, ofte både på inn og- utpust. Temperaturen var sikkert 18 grader i dag i 800 meters høyde. Registrerte noen blå fioler og flere typer sommerfugler  som vimset rundt.
Sol og tåke i Aguero

Nå skal jeg lete opp "La Farmacia" og få fatt i noen Paracet. I morgen er siste hele dagen og satser på mer lammegribb-bilder ved klosteret.

mandag 22. mars 2010

Andre flyr også høyt

I seng kl. 22 i går etter å ha spist pasta på Cafe Pilgrim her i Jaca. Følte det stedet passet relatert til mine religiøse visitter søndagen. Tidlig i seng, tidlig opp. Satt i bilen allerede 06.15 og dro østover. Målet var Ordessa-dalen og var framme etter vel en times kjøring. Her var det betydelige snømengder også i veien og understellet på leiebilen fikk absolutt "kjørt" seg. Ordessa skal være Spanias svar på Gran Canyon i USA. Planene jeg hadde ble droppet og det ble ingen landskapsbilder. Kjørte til Panticosa skisenter i dalføre vestfor Ordessa og tok taubane opp på fjellet til et alpinanlegg i håp om kanskje å få se snøfinker. Ikke så mye som ei alpekaie der. Drakk en Cafe Cortado og tok banen de 750 høydemeterne ned igjen.
Kjørte rett til klosteret San Juan de la Pena med to mål. Oversiktsbilde av snødekte fjelltopper i finværet og fotos av gåsegribber som pleier å passere en skrent like nord for klosteret. Etter 1,5 time dukka fire engelske fuglekikkere opp og lurte på om jeg hadde sett sitronirisk. Fortalte at jeg så to ind. like ved klosterveggene søndag morgen. De ble ikke i bedre humør da jeg viste de bildene jeg hadde tatt før de kom. Her er tre av de.
Flyr høyt I: På vei til Madrid?

Flyr høyt II: Lammegribb passerte på 200 meter

Flyr høyt III:Gåsegribb med snødekte fjell i bakgrunnen

søndag 21. mars 2010

Triste og Lleida? Nei, da!

Da jeg kjørte gjennom landsbyen Triste i formiddag, sa headingen seg selv. På haugesundsk heter det "E`du triste?" når en person ser deppa ut. Lleida er en større by 15 mil herfra.
Når jeg nok en dag konstanterte at det meldte regnet ikke kom, dro jeg opp til klosteret "San Juan de la Pena" et par mil sør for Jaca. Her var det flere turarter ved klosteret og i furuskogen rundt. Fikk ganske fort en halvmega art; sitronirisk. Dessuten var det flere svartspetter, syngende trelerke og et par kortklotrekrypere. Pulsen steg betydelig da jeg ser en fugl på en mur. Nå da? Nei,da. Ingen Tichodroma muraria. Av alle fugler, en grankorsnebb som klatra på en mursteinsmur.
Ung grankorsnebb
Kjørte videre til Riglos og kirken der. Taktikken var å prøve to sakrale bygninger på en dag. Kanskje det ville glede høyere makter og velsigne en nordboer med en murkryper. Sjekket kirkeveggene kjapt og gikk på stiene rundt "Los Mallos". Mottar en SMS fra fuglekikker Even Mjåland fra Sandnes om jeg får noen murkryper og svarer at "det ser ikke slik ut". Jeg setter kamera i posisjon i håp om å få shots av vinsanger, hekkspurv m.fl. Samtidig som jeg ser kirkeveggen. 
Kirken og "Los Mallos" i Riglos
Sløver med å se på fjellklatrerne i vertikalen. Blir obs på noe lite som beveger seg i fjellveggen ca. hundre meter borte. Nå da? Ja, da! Der er sliteren. Drar av et par doku-bilder og går raskt mot fuglen. Murkryperen beveger seg på små flater, finner mange insekter og det blir bilder på ca. tjue meter. Dårlig lys gav ikke hyperskarpe eksponeringer. Det som imidlertid gav størst inntrykk var flukten. Sanseløs! Som en blanding av hærfugl og sommerfugl. Aldri sett på maken. Jeg konkluderer at kloster/kirke-taktikken fungerte.
Mens jeg koser meg storveis, hører jeg et sus og to sekunder senere dundrer en håndballstor stein i bakken noen få titalls meter unna meg. I og med at steinen kom fra oven, minst 200 meter over meg, er det vel ikke å undres at jeg spekulerte om "de der oppe" ikke var helt fornøyd med mine søndagssyssler likevel.
Murkryper på tjue meter

lørdag 20. mars 2010

Døden nær?

Grått vær og grå fjellvegger. Jeg var tidlig i gang med murkryper-leting. I går var jeg altså i sakrale omgivelser uten suksess, mens jeg i dag var i motsatt ende på skalaen.
Øvre del av "Djevel-munnen"
Tilbake til "Djevel-munnen" i øvre del av Hecho-dalen. Tålmodigheten tok slutt etter en drøy times sjekking. Kjørte videre innover der jeg trivdes svært godt onsdag og nå var snømengden redusert betraktelig slik at det var mulig å kjøre en km lengre enn sist. Målet var å finne blåtrost og sitronirisk. Helg var nok årsaken til at mange andre også hadde tatt turen til grenseområdet. Registrerte at de fleste gikk i østlig retning og jeg fulgte strømmen. Det var utrolig lite fugl å se, et par alpekråker og en svartmeis var beholdningen utenom to lammegribb som sirklet i fransk terretorium. Gikk vel et par km., siste biten i kraftig stigning i halvbløt snø. Like før toppen, kanskje 1800 moh., hev jeg meg ned på en bar flekk og kjente at blodpumpa dunke over gjennomsnittet.
Fortsatt mye snø i 1800 meters høyde
Av og til utrolig deilig å lukke øyene og la humla suse enten det er på Utsira eller Hardangervidda. Noen minutter senere blir jeg vàr to gribber som sirkler bare noen få hundre meter fra meg. Tar liggende kikkerten og oppdager med en gang at det er lammegribbene. De kan sikkert lukte dødt vev på langt hold. Og de kan visst nok "skru" synet i zoom-modus. En urørlig skapning.
- Dette er nok godsaker, kjære.
Kanskje de hadde dårligere luktesans i vinden og jeg lukta noen timers svette, men død? Opplevelsen var imidlertid enorm. Jeg er vel i gruppen fuglekikkere som har minst interesse for rovfugler, men dette sitter nok lenge i. Og de andre som var på tur i området så tvilsomt disse nesten utenomjordiske skapningene med vingespenn på 265 cm. Vurderte før jeg startet ruslingen å ta med 12 kg. fotoutstyr. Jeg hadde fått knall bilder av gribbene. Ja, hvis jeg hadde levd så lenge da. Så var det å gli ned på snøen, ta bilde av noen gule høstblader og være nok en time i djevelens munn. Motivasjonen var nær 100 % i alle fall det første kvarteret.

Fram i dagslys igjen, etter måneder under snøen

fredag 19. mars 2010

Feil "krypere" i Riglos

Forskjellige turrapporter og guidebøker anbefaler fuglekikkere og andre å besøke Riglos. Den lille landsbyen ligger ca. 50 km. fra Jaca i sørvestlig retning. For fuglekikkere nok et sted å besøke med håp om å få den ettertraktede murkryperen i kikkerten. I tillegg andre spennende arter som alpejernspurv, svartsteinskvett, blåtrost, vinsanger m.fl. For turister og fjellklatrere er det de fantastiske fjellformasjonene "Los Mallos" som faktisk ligger mindre enn et steinkast fra husene.
Riglos med "Los Mallos" like bak
Stemplet inn på parkeringsplassen der allerede kl. 7.35, spiste en lett frokost og gikk med målretta steg mot den lille kirken der murkryperen ofte blir sett tidlig i sesongen. Sjeldent har jeg vel sett så mye grå kirkevegger i løpet av en formiddag. Andre turister tenkte nok at "han der er mer enn normalt sakralt interessert". De skulle bare visst. Var kirkeveggene grå, var jeg det samme. Ingen murkryper, men det var absolutt mer å observere.
Åtselgribb ved Los Mallos
Gikk rundt i Riglos i flere timer og så bl.a. med stor interesse på alle fjellklatrerne som ilte mot foten av "Los Mallos". For så i løpet av et par timer komme seg langt oppover på "tommelen". At en rekke fuglearter har blitt fortrengt fra området er den negative siden av attraksjonen.  Jeg ville heller observert andre individ som krøp på vertikale vegger. Om jeg ikke ble velsignet med murkryper fikk jeg likevel flere fine arter. Vandrefalk i et megastup, ringtrost, et par vinsangere, steinspurv og klippespurv. Fikk også et greit bilde av voksen åtselgribb som hang lavt før fjellklatrerne inntok fjellet..
Høyt hang de, men sure er nok fuglene som har mistet hekkeplassene
I området er mandeltreblomstringen i full gang. Jeg har aldri sett så høy tetthet med blomst på trær tidligere. Det var nesten umulig å se greinene på enkelte trær i Riglos
Mandeltregrein i Riglos

Ekstrautgave - en liten portefolie fra Pyreneene



Rødtoppfuglekonge, Hecho Valley


Glente, Hecho Valley


Alpejernspurv, Astun


Alpekaie, Candanchu

Lammegribb, Villanua





torsdag 18. mars 2010

Alpinanleggets gråspurv

Var i bilen omtrent da sola traff de øverste toppene på de pyreneiske fjell. Det var allerede flere plussgrader og minimal fare for glatte veier selv i høyere strøk. Kjørte derfor rett nord mot den franske grensen i Canfrank-dalen, men like før Bonapartenes land svingte jeg av og var snart ca.1800 moh. I alpinsenteret Astun. Her blir det sett flere høyfjellsfugler som alpejernspurv og alpekaie. Dessuten kan fjellspurven ta en tur ned i "lavere" strøk om vinteren.
Alpinanelgget Astun
Tidlig ankomst skulle borge for parkeringplass på øverste hylle. Parkeringsvaktene forlangte kun noen brødbiter fra nista. Jo, de 8-10 alpekaiene virket fornøyd med betalingen. Og jeg var svært fornøyd med et lite offer til slike individ som tvilsomt vil gjeste Norge. Fikk dratt av noen bilder før de trakk høyere opp i lia. Mens alpekråka har en kaie-lignende lyd, har alpekaia lyder som ikke minner om andre fugler, kanskje med unntak av lavskrikenes mange snåle ytringer. Stjerten var påfallende lang både stående og i flukt.
Jeg rusla rundt i område, så en fossekall, et titalls klippesvaler som var godt i gang med reirforberedelser og noen linerler. Selvfølgelig ikke mange arter i slik biotop. Da jeg passerte uterestaurantene hørte jeg en ubestemmelig sang og noe som rørte seg under en klappstol. Gråspurv var det selvfølgelige førstevalget, men hvor kom sangen  fra? Fra gråspurven, faktisk. Tam, grå og omtrent like stor. Jeg hadde vel ikke tenkt at WP-krysset på alpejernspurv skulle bli under en stol. Telelinsa ble hentet og det var små problemer med bilder, bare at jeg helst ville hatt den i andre omgivelser.
Grenseovergangen til Frankrike
Etter en kort kilometer inn i Frankrike, dro jeg til neste alpinanlegg som lå ett hakk ned. Her krydde det av alpekaier og jeg anslår at ca 220 fløy høylytt  rundt hotellene. Her fikk jeg teste ut følgefokus på kamera og det bør nok bli noen brukbare fluktbilder.
Alpinsenteret Candanchu
Min siste sjekk var rundt bygda Villanua langs E7 som snor seg gjennom Canfrank-dalen. En turrapport fra 2004 forteller om bl.a. to lammegribb. Om det er samme individene jeg så, er vel tvilsomt, men uansett var det to fantastiske fugler der oppe langs fjellsida. Sammen med kanskje 30-40 gåsegribb og en åtselgribb.  Tok noen prikkbilder, men mest som dokumentasjon. På sørsida av bygda var det et par snes med middelhavsstær som beita med noen svartkråker.

Det skyet til ut over dagen og vindusviskerne ble også aktivert. I morgen melder Yr.no mer regn her. Da får jeg gjøre et enda bedre forsøk (enn i ettermiddag) på å få fatt i en kobling mellom kamera og PC.

Siste: Fikk kjøpt USB-kabel i en bakgårdsbutikk i Jaca  i kveld. Ett  fuglebilde i kveld, men flere kommer.
Alpekaie

onsdag 17. mars 2010

Ikke ekko fra Hecho

Etter å ha blitt innestengt i vaskehallen til Shell på Sola, takket Viggo Ree for mottatt SMS om at Pyrineene skrives Pyreneene, klart å lirke inn min overdimensjonerte Think Tank-trillebag i hattehyllen i det heller lille Cityhopper-flyet til KLM, frekventert Schippol i Amsterdam og konstantert at det var snø på høydene rundt Barcelona, var jeg på motorveien i vestlig retning  i nordøstre Spania. Kjøreturen Barcelona til Jaca tok ca. 3,5 time. Vel ankommet "min" by kl. 20.30, hjalp GPS-en meg siste biten med veien til hotellet.
Dro til Hecho Valley i dag morges og ble der resten av dagen. Dette er en av dalene som det er "lett" å finne lammegribb og murkryper. Jo, jeg kom greit fram til tunellområdet "Djevel-munnen" der begge artene er sett mange ganger. En kilometer opp i dalen var det svære isblokker i veien og det var bare å gjøre retrett. Sjekket bergveggene rundt tunellen 3-4 ganger i løpet av dagen, men ingen murkryper. Blandt mange ti-talls gåsegribber, så jeg en lammegribb i noen få sekunder før den seilte bak et fjell. Ellers var det en rekke fine arter, bl.a. hærfugl, flere rødtoppfuglekonge, 2 hekkspurv, 3 fossekall, en rekke meisearter, en håndfull glenter og flere flokker med alpekråker, over 100 totalt. 
Ut på ettermiddagen hadde sola og god temperatur smeltet isblokkene i veien og det gikk an å kjøre mange km. innover i dalen. Furutrær forsvant og dalen åpnet seg i østlig retning. Her var et par seterlignende fjøs og naturen var fantastisk med snødekte fjelltopper. Fjellene på nordsiden av dalen hører til Frankrike og strekker seg opp til ca. 2500 meter. Observerte mange gule blomster oppe i lia og da jeg sjekket var det små ville påskeliljer. Ellers var det en god del svartrødstjert, en blåstrupe hann og et par med svartstruper.

"Selvfølgelig" har jeg ikke kortleser som er kompatibel med Asus Eee-en. Derfor blir det dessverre ikke bilder av fugler før jeg evt. klarer å fikse en USB-basert sak. Uansett fikk jeg greie bilder av rødtoppfuglekonge og glente i flukt.

lørdag 13. mars 2010

8 dagers tur til Pyreneene 17.-24. mars 2010

Kart over vestre Pyreneene. Klikkbart for større utgave
Det blir daglig blogg fra min tur  til Pyreneene, Spania. Flyr med KLM Sola-Amsterdam-Barcelona tirsdag 16. mars. Jeg bor i byen Jaca litt vest i Pyreneene og tar dagsturer i alle himmelretninger. Jaca ligger på ca 800 m.o.h. og har omtrent 13000 innbyggere. Det er drøyt 20 km til den franske grensen i nord. Målet med turen er å se og evt. ta bilder av endel fuglearter som har tilhold der bl.a. lammegribb, nattlerke, alpejernspurv, alpekaie, murkryper og fjellspurv. Sistnevnte kan være spesielt vanskelig å finne, men så tidlig i sesongen er kanskje sjansene større.
Kart over mitt takseringsområde. Klikkbart for større utgave
Pyreneene ligger jo høyt og på denne tiden pleier det være endel snø, men hvis det siste langtidsvarslet til Yr.no i Jaca slår til, skal jeg ikke klage.

Bloggen blir oppdatert ca kl. 22 med tekst og bilder. Returen hjem blir 25. mars. 

onsdag 10. mars 2010

Hverken fugl eller fisk

"Når dagane blir tronge og du trenge ein horisont" skriver bl.a. Gunnar Andersen i sin Utsira-sang fra 2009. Dagene var definitivt ikke "tronge", men med fire dagers fri etter en hard arbeidsperiode ble fristelsen for stor. Der ute i vest lokket Norges minste kommune, bare 70 minutt fra Haugesund. En megaflott vinter begynte å smelte vekk på fastlandet. Jo, jeg hadde mer enn et stort håp om å få se tidlige trekkfugler da jeg entret kveldsbåten kvinnedagen. Campingbilen har vært innesnødd siden 19. desember i fjor, så da var den nye hytta til Haugesund Turistforening et glimrende alternativ. 
Jeg var på øya i nesten to døgn og ble ikke overarbeidet med å ønske trekkfugler velkommen til "gamlelandet". Tirsdagen var det en tjeld, fire sanglerker og en rødvingetrost som kunne minne om ankomst. I dag var det litt mer gang i det. Noen flere tjeld, en ringdue, åtte sanglerker, 22 svarttrost og 62 stær. Dessuten fikk jeg med meg stasjonære arter som dvergdykker, sangsvane og gulspurv. Havhest og krykkjer hadde vårlige vokaler. Stæren det samme, men svarttrosten var ikke begynt å synge. Det som gledet mest i tillegg til frisk luft, noe trasking og fin turishytte, var en flokk med 120 fjæreplytt ved Beiningen da jeg var på retur til Haugesund i ettermiddag.
Også fotomessige ble det en heller beskjeden tur. Men disse snøklokkene som sprengte seg gjennom snøflekkene i Kvalvik, var absolutt verd noen megabite.

Og lurte du på refrenget til Gunnar Andersens sang? "Me drar t Utsira. Bli nå med vær min gjest og så drar me långt mot vest. Me drar t Utsira" ...

tirsdag 2. mars 2010

Skogens Tom & Jerry

En kort sjekk av en liten gammel løvskog på Bokn forleden, gav fine opplevelser med to fuglearter som har lite til felles.
Kattugle raster i pipe, Bokn. Ultimo februar 2010
Tom jakter i mørket, mens Jerry er dagaktiv. Så i min "tegnefilm" er det ikke noen nærkontakt mer enn at de ser hverandre i forbifarten. Uansett er kattugla skogens Tom. Lat om dagen og aktiv om natta. Tar ei mus på bakken eller en trost på nattekvist.

Utenom fuglekongen, er trekryperen skogens spedeste fugl. Veier max 10-11 gram og kan sammenlignes med ei grå mus som anonymt klatrer på trestammen. På utrettelig jakt etter insekter som gjemmer seg i og under barken. Den følger ofte meiseflokkene og får dermed en viss beskyttelse. Dessuten er trekryperen så godt kamuflert at spurvehauken lettere får en "biff" fra de fargerike meisene.

Begge artene hekker i gamle løv- og barskoger i Sør-Norge. Dessuten kan Tom finne reirhull i parker, på gårder og i større hager. Jerry har ofte reiret bak løsnet bark, i et splintret tre, i kasse eller på mer sære steder. Som i Danmark der det sikkert var spennende for trekryperungene å få vokse opp på undersiden av et bebodd hønsehaukreir.

Kattugla får av og til oppmerksomhet i lokalaviser etter å ha ramla ned i ei pipe. Trekryperen skaper definitivt ikke overskrifter. I så fall, hva skulle det vært?

Hva har de felles? Utenom nebb, vinger og fjær, ikke mye. Men fargen på fjærpryden er jo påfallende lik.
Trekryper på stadig jakt etter insekter, Bokn. Ultimo februar 2010