onsdag 2. juni 2010

Elektrisk, metallisk, fantastisk

Dag 2 i Alaska.
Jeg satset på at bloggen skulle være rykende fersk til morgenkaffien i Norge, men må bare innrømme at jeg sliter :)
Når Bjørn Fuldseth kommer springende, skjønner definitivt de som kjenner han at noe spesielt har skjedd. Jeg har skrudd av mobilen når det er natt her og i Norge. Da blir det bare ca seks timer med stråling fra den og Bjørn måtte bruke gamlemetoden (på Utsira) for å kringkaste en sjelden fugl; løping og roping. Tirsdag ettermiddag inntraff den nå så sjeldne hendelsen og jeg visste at dagens blogg ikke ville bli helt som jeg hadde planlagt. I mitt hode var det hvithodeørn, uskarpe parulabilder og amerikasandlo.
Hvithodeørn

Dagen begynte med tur til Lower Point sør for Seward. En dame ropte til oss:
"You are on private property, it`s a Black Bear around here and a Eagles nest is right behind You".
Jeg traff ikke med autofokusen på to parula-arter og fikk dårlige bilder av den fantastiske Varied Trush. Ikke noen optimal start. Turen gikk videre til noen elveleier like nord for Seward. Et dusin hvithodeørner var rundt oss, uten optimale bilder som resultat. Brunbjørn var hyppigere gjenganger i Bjørns og mine dagdrømmer enn ørn da vi satt og ventet ved vannveien.
Harlekinand hann og hunn

Retur til Lower Point resulterte i nærbilder av harlekinand-par i flukt, Grey Tattler, amerikasandlo og flekksnipe på stranda. Etterpå var det lusking i barskogen innenfor på leit etter en kolibriart som Bjørn håpet på. En svensk turrapport beskrev nemlig at de hadde observert Rufus Hummingbird nettopp der. Vi sjekket hvert vårt området og så
ser jeg Bjørn komme løpende ut av skogen.
"Hummingbirden er der", roper han kvasi-estatisk. En halvtime senere og jeg har ikke så mye å tilføye enn headingenpå dagens blogg. At dette krypet trekker fra Alaska til Florida/Mexico om høsten er for meg nesten ufattelig.
Jeg har aldri i mine 30 år som fuglesupporter sett noe så spesielt. Den elektriske lyden som en digital humle, størrelsen, den insektslignende flukten og fargene.
Dagen ble avsluttet med bilder av sjøoter som gasset i seg muslinger 10-15 meter fra strandkanten. Det hørte ut som de gnagde småstein.

Rufus Hummingbird


Rufus Hummingbird


Sjøoter

2 kommentarer:

  1. Herlig! Hadde jeg ikke bodd i selveste Varanger hadde jeg vært misunnelig nå.

    (Men joda, jeg drømmer om Alaska!)

    SvarSlett
  2. Knall, jan Kåre. Eg e jo ikkje fuglesupporter så eg kan vel innrømma at eg likte oteren best ;-)

    SvarSlett