søndag 17. januar 2010

Herliga London..., femte januar på rad



Ryanair har hatt Haugesund-London/Stansted på kartet siden april 2003
Noen år etter Ryanair startet opp med flyruter Haugesund-London, var også jeg i gang. Som fuglekikker er det noen få dødperioder i året, bl.a. januar. Da skjer det lite og det går an å ta et sidesprang. Millionbylivet var nokså ukjent for meg og debuten i London i 2006 gav absolutt mersmak. Kombinasjonen av serverdigheter, sport, shopping, undergrunn, folkeliv, museer, dobbeltdekkere, trasking, foto (kamera på turen: Canon G11) og ikke minst spennende mat, går svært godt an. I alle fall en gang i året. Tilfredstillelsen med å bli litt lommekjent i storbyen gjør at det er kjekt og interessant å returnere. Vært noen turer alene, andre med kompiser. Reduksjonen i pundets verdi med 20 % de siste årene har selvfølgelig også vært positivt.

Best Western Victoria Palace ligger mellom Victoria Station og Pimlico
Jeg har brukt enkle hotell i B&B-klassen og det var tredje gangen jeg bestilte på "Best Western Victoria Palace". Det ligger kun fem minutters gange fra Victoria Station og svært sentralt i byen. Fem netter med frokost kostet meg 2700 kr. Bestilling via internett kan ofte generere rabatterte priser. Det er hyggelige indere som driver Best Western. Rene og daglig trimmede rom, tilfredstillende frokost, minimalt med støy samt trådløst nettverk gjør at det føles godt når bestillingen er bekreftet på epost.

Jeg utnyttet min friperiode maksimal. Reiste dagen jeg gikk av og returnerte dagen jeg skulle på. Snøvær i deler av England resulterte i forsinket fly til Stansted og tog til stasjonen Liverpool Street i London. Etter å ha kjøpt noen dagers bruk på "Tuben", var jeg klar. Undergrunnen blir jo i liten grad påvirket av vintervær og jeg ankom hotellet kl. 22.15.

Horder på vei til fotballkamp. Utenfor undergrunnstasjonen Arsenal
Dagen etter var hovedattraksjonen fotballkampen Arsenal vs Everton. Før avspark var det trasking fra Piccadilly Circus til Oxford Street med de obligatoriske besøkene på Apple- og National Geographic-butikkene i Regent Street.

Manager for Arsenal Arsene Wenger intervjues før kampstart
Fuglekikker Jan Petter Leidland har sammen med sju andre investert et sesongkort på Arsenals hjemmebane Emirates Stadium i Nord-London. Ingen av disse skulle på lørdagskampen så jeg fikk kjøpe meg inn på denne kampen. Var jo litt imponert at jeg som Leeds-supporter fikk tilgang på sesongkortet, men hadde som klausul at jeg måtte juble på de "rette tidspunktene". Tok Piccadilly-line til stasjonen Arsenal et par timer før kampstart. Det var nok i tidligste laget for tribunene var omtrent folketomme da jeg hadde "logget" meg inn på "New Highbury" som Leidland velger å kalle den imponerende stadionet. Det seig på med folk og ved kampstart var det 60053 som var ringside. Frisk bris, 0 grader og snøbyger var kanskje årsaken til at ikke alle setene var okkupert.

En av 60053
Mitt sete var nesten helt oppe i taket bak vestra målet. Har jo hørt at stemningen på fotballkamper i England er enorme, men ble kanskje litt skuffet. Årsaken var kanskje primært at topplaget spilte en elendig kamp, men også det at jeg ikke hørte folk som jublet og skrek mer enn hundre plasser i en radius rundt meg. Så det er nok mest imponerende og være på banen og høre lyden fra alle kanter. Jo, det var mye frustrasjon fra hjemmefansen. Everton tok ledelsen både 1-0 og 2-1. At det endte med scoring på overtid og 2-2, skal Arsenal være særdeles glad for.

Evertons Leon Osman header inn det første målet


Utenfor Emirates Stadium etter kampslutt
Var en smule spendt hvordan det ville være utenfor "murene" når flere ti-talls tusen skulle hjem på glatta, men det gikk aldeles smertefritt. Undergrunnen svelgte unna godt med folk og jeg sto kanskje en halv time i kø før jeg var på retur mot London sentrum.

Natural History Museum ved South Kensington
På mine fem Londonturer har besøk på Natural History Museum vært et "must". Litt for å snuse i forskjellige avdelinger, men mest for å se den årlige naturfotoutstillingen. Her kan det fort gå et par timer for å se bilder som juryen har hatt et ekstra godt øye til. Det er kvalitet over visningen; mørkt rom der bildene er eneste stimuli i tillegg til rolig bakgrunnsmusikk. Vinnerbilde "The storybook wolf" har blitt mistenkt for å være en tamulv. Jeg støtte den teorien. I 2009 åpnet museet en ny Charles Darwin-avdeling. Et imponerende sju etasjers innendørs byggverk formet som en kokong («hylster» som en larve spinner rundt seg selv før den går over i puppestadiet). Her startet turen på toppen og så gikk det rolig nedover i sirkler med info om naturdetaljer via moderne multimedia-teknikker.

Westfield, et av Europas største kjøpesenter
Kontrasten fra Darwin til det enorme kjøpesenteret Westfield i Vest-London er påfallende. Her er det merkebutikker for lommebøker med varierende tykkelse. Jeg suste ut etter et par timer med en liten bærepose fra "The North Face"-butikken.

Antikkmarked ved Covent Garden
Mandag formiddag frekventerte jeg i området rundt Covent Garden med sjekking av et antikkmarket, Foyles store bokhandel og en annen "slektning" med mengder av reisehåndbøker og kart fra hele verden. Dessuten er det spennende "å gå på måfå" for å se hvor jeg havner.


Farger og arkitektur
Til slutt ankom jeg temmelig sulten China Town og spiste 4-5 Dim Sum. Dette er en slags kinesisk lunch og gjesten krysser av for de smårettene som ønskes. Prisen er 2-3 £. Ute i gata tok jeg to-tre raske bilder av kjendiskokken Ching som gjorde TV-opptak.


China Town nær Piccadily Circus. Kjendiskokken Ching lager mat i gata
En annen kineser som har gjort inntrykk i visse Londonkretser er snookerspilleren Ding Junhui.
Hver januar blir snookerturneringen "The Masters" arrangert på Wembley Arena i London. Jeg har fra 2008-turen fått kamper med meg. Har blitt litt hekta på presisjonssporten med 15 rød og 6 farga kuler på grønn ull etter at jeg første gang så det på Eurosport for en del år siden. BBC produserer for Eurosport, men viser også kampene og er en av de mest populære direktesendingene på kanalen i UK. Opplever fotballspillere trøkk fra tribunene, gjør vel ikke en snookerspiller det.  Konsentrasjon, planlegging og enorm presisjon gjør at publikum er aldeles stille. I alle fall til støtet er utført. Jeg mener at uttrykket "kirurgisk presisjon" blir for blekt til å beskrive nøyaktigheten til toppspillerne i snooker.


Jeg småspringer til Piccadilly Circus og tar "tuben" Bakerloo til Wembley.
Ding var allerede utslått dagen før, men jeg var klar for Shaun Murphy vs Steven Henry. Murphy hadde full kontroll gjennom hele kampen og 2,5 timer senere var turneringen over for skotten Henry. Da jeg forlot Wembley hadde jeg billett til kampen mellom Neil Robertson og Ronny O´Sullyvan dagen etter.

The Masters på Wembley Arena. Robertson vs. O´Sullyvan
Ei god natt søvn og morgenvandring fra hotellet via Lambeth Brigde til kunstutstillingen i Tate Modern (så ikke alt da) var god oppladning til neste snookerkamp. Når O´Sullyvan fra London spiller er det mer publikum og til tider elektrisk stemning. Engasjementet i hallen sank betraktelig da Robertson fra Australia tok ledelsen 3-0, men "Sully" hadde dagen og kom raskt tilbake og vant 6-4.

Den første undergrunnsbanen ble tatt i bruk for snart 150 år siden gikk via Baker Street
Tok undergrunnen til Baker Street og tok en ny "helt på måfå"-tur i mørket. Havna etter ei stund i ei sterkt araberdominert gate. Her var det tett med vannpiper og falafel-spisende personer. Avsluttet rusleturen på en libanesisk restaurant med lam i tomat.

Tyrkisk, hawaii-inspirert og brasiliansk var restaurant-landene som ellers ble visitert. Sistnevnte tar som alltid kaka. Svære grillspyd med lam, svin, okse og kyllingstykker som blir skjært opp ved bordet.
"Go for it"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar