onsdag 22. desember 2010

Stjålet julekort

Kunne ikke dy meg når dette kortet med "Feliz Navidad" (God Jul på spansk) dukket opp på Facebook. Måtte bare "stjele" det og sette inn norsk tekst. Føler den har en viss relevans også her, dessverre.

Uansett ha en god jul og et godt tjue-elleve.

tirsdag 30. november 2010

Loggblogg

Herodiashegre Paul da Praia
Et utdrag av min logg i byen Praia do Vitoria, på øya Terciera, Azorene (to lokaliteter) i dag. Kort fortalt er Praia kjent av fuglesupportere over hele Europa for de eksellente mulighetene til å se nordamerikanske vadefugler. Heldigvis stopper også andre fugler fra "den nye verden" på Terceira, spesielt vannfugler som hegrer, ender o.l. Fugler fra dette kontinentet er jo spesielt interessant for folk som driver WP-kryssing, se flest fuglearter i Western Palearctic. Dagens fugleobservasjoner er et godt bevis på at Azorene imponerer også "vinterstid".
Mulig bloggen er for spesielt interesserte, men til opplysning er ni av artene fra Nord-Amerika (i kursiv). Herodiashegre og belteisfugl er aldri sett i Norge. Spesielt belteisfuglen som er sett sporadisk de siste ukene av andre fuglekikkere, gjorde sterkt inntrykk. Satser på bilder av den i morgen.

Paul da Praia
Brunnakke 2 (hunnfarget)
Krikkand (hann og 2 hunnfarget)
Bergand 1 (hunnfarget)
Ringand 3 (2 hanner og 1 hunn)
Purpurhodeand 1 (hunnfarget)
Toppand 5 (hunnfarget)
Herodiashegre 1
Belteisfugl 1
Purpurhodeand (t.v), 2 ringender og bergand, Paul da Praia
Cabo da Praia
Krikkand 5 (hunnfarget)
Brunnakke 1 (hunnfarget)
Blåvingeand 1 (hunnfarget)
Toppand 1 (hunnfarget)
Tjeld 1
Amerikasandlo 2
Tundralo 42
Sandsnipe 1
Tundrasnipe 1
Brushane 4
Svarthalespove 3
Gulbeinsnipe 1
Amerikasandlo, Cabo da Praia

søndag 28. november 2010

Nest minst

Flere vindmøller rundt omkring, denne var også i drift
Øya Graciosa på Azorene betyr selvfølgelig "Den vakre" og ligger lengst nord av det midtre øyrike.
De drøyt 5000 innbyggerne bor på 62 km2 og livnærer seg primært på jordbruk og tildels fiske.
En del av de "religiøse" stedsnavnene tyder vel på at det i tidligere århundre var svært utfordrende å bo så isolert ute i Atlanteren. Folk trodde vel kristne navn gav ekstra beskyttelse f.eks for fiskere i enkle båter. Eller som beskyttelse mot pesten. Største byen Santa Cruz (Hellige kors) og landsbyen Bom Jesus (Gode Jesus) er gode eksempler.
Båten "Maria av Gud"

Santa Cruz, største byen på Graciosa

Graciosa er altså den nest minste øya på Azorene, er ralativt flat og høyeste punkt er på "beskjedne" 402 moh. Øya har nok oppstått etter vulkanutbrudd og det store krateret i sørøst er den største attraksjonen. Imidlertid blir det aldri store ansamlinger av turister.
Nederst i det store vulkankrateret "Caldeira". Omtrent i jordens indre.

Selv charterøya Sao Miguel, den største på Azorene, kan vel ikke defineres som noen turistmagnet og lille Graciosa får nok bare et prosenttall turister som kan telles på ytterst få fingre i løpet av et år. Til det ligger øya for isolert. Nå er det daglige flyavganger med naboøyene og turen tar bare noen få minutter. Det er flere overnattingsteder, flere (ukjente) leiebilfirma som også leier ut sykler og det er flere restauranter som bl.a. har varierende fiskeretter. For å understreke lave turisttall, har jeg bodd alene på hotellet. Jo, jeg vet at dette ikke er den mest besøkte tiden på året. Uansett kan turister oppleve fred og ro på "Den vakre".

Pløying med enskjærs treplog

Fyret ved Ponta Barca

Holmen Ilheu da Praia 

fredag 26. november 2010

De langerhalske øyer

I bukspyttkjertelen ligger de langerhanske øyer, dog ikke så veldig kjent av flertallet i befolkningen vil jeg tro. Helsepersonell og kryssordløsere er nok de som oftes er innom ”øyene”. Fritt oversatt er jeg på de ”langerhalske øyene”, Azorene. Så langt er det nemlig ”lange halser” som dominerer de sjeldne fugleartene på turen til Terceira og Graciosa. Etter noen få minutter skåding ved Paul da Praia fant jeg en gammel kjenning; herodiashegren som var i området på min Terceira-tur i september. Nå fikk jeg også bedre bilder, selv om biotopen ikke var spesielt spenstig.
Her på Graciosa har en egretthegre tilhold bare noen få minutter fra hotellet i Santa Cruz. Egrett av den amerikanske underarten ”egretta”. Torsdag oppdaget jeg ”hele” to storskarv like utenfor byen. De satt lett synlig øverst på en ti-meters holme. Faktisk er denne arten sjeldnere  enn den amerikanske totoppskarven på Azorene. På samme måte er det flere ti-talls funn av egretthegren fra ”den nye verden”, mens det kun er ett funn fra Europa-egretten. Fire-fem silkehegrer får også stor oppmerksomhet i håp om å finne en Egretta thule, et amerikansk søskenbarn av vår silkehegre.
Herodiashegre

Storskarv

Silkehegre

Egretthegre



torsdag 25. november 2010

Ufrivillig øyhopping

-Er du sikker at flyet ditt går i morgen, spør damen i leiebilfirmaet.
Jeg var nettopp landet på Terceira, Azorene og ønsket ikke å høre at store deler av Portugal skulle lammes av en betydelig streik relatert til planer om nedskjæringer grunnet finansproblemer.
Bilen var booket i ett døgn før turen skulle gå til øya Graciosa. Fem dager på Azorenes nest minste øy. I løpet av dagen sjekket jeg med det lokale flyselskapet SATA.
IP.
-Imidlertid får du en rundtur før du lander på Graciosa, sier damen bak skranken.
Så onsdag lettet jeg fra Terceira kl. 10.50 og landet på Pico drøyt et kvarter senere. Etter tjue minutters venting i flyet, var vi igjen på vingene. Denne gangen tok flyturen i underkant av seks (6) minutter. Sikkert min korteste noensinne. På flyplassen på Sao Jorge ble vi geleidet inn i en transferhall for så 25 minutter senere å lette med bl.a. en mann som lå på båre med intravenøs væsketilførsel. Ti-tolv minutter senere landet vi på Graciosa. Fire øyer på to timer. Av ”midtøyene” var det bare Faial som manglet.

Terceira kl. 10.51. Karakteristisk jordbrukslandskap


Pico kl. 11.07. Portugals høyeste fjelltopp Pico 2341 moh


Sao Jorge kl. 11.43. Halen til SATA-flyet og selvfølgelig Pico i bakgrunnen


Graciosa kl. 12.35. Her fra byen Praia senere på dagen

mandag 15. november 2010

FKH-sesongen 2010. Del 2

...siste del av FKH-bilder.
Kampen mot Viking tok nok kaka i år. Første omgang vil nok huskes både for hjemme- og bortelaget i mange år framover. Imidlertid vil flere av de andre høstkampene også huskes; f.eks. 2-0 seieren mot Vålerenga og 3-3 kampen mot Lillestrøm.
Tor Arne Andreassen jubler for en av sine to scoringer mot Viking

Vikingkeeper Rune Almenning Jarstein hadde en heller trist dag på jobb

Vikingtrener Åge Hareide var ikke dirkete munter

Måkeberget i storform etter storseieren mot Viking

Vålerengas Morten Berre (t.v.) i duell med Tor Arne Andreassen 

Vålerengas "Moa" fortviler på misset sjanse i sin siste Tippeligakamp

FKH`s Chris Pozniak takler Tromsøs "Kayke"

FKH`s Jacob Sørensen (t.h.) i duell med Lillestrøms Anthony Ujah

FKH`s Jacob Sørensen (t.h.) i duell med Odd-Grenlands Morten Fevang

FKH`s Nikola Djurdjic, Thomas Sørum og Jacob Sørensen (nr. 8) jubler etter scoring mot Odd-Grenland

FKH`s Rok Elsner (t.h.) klarerer foran Moldes Pape Pate Diouf

fredag 12. november 2010

FKH-sesongen 2010. Del 1

FKHs Tor Arne Andreassen jubler for scoring mot Hønefoss
I 2010 har jeg tatt bilder på 13 hjemmekamper til FKH. Har avtale med Norges største billedbyrå, Scanpix. Det er kun kampene mot Kongsvinger og Strømsgodset jeg ikke har dekket. Da var jeg på tur til Pyrineene og Extremadura i Spania.

Opplegget har vært at allerede etter 15 minutt av kampen skal bilde sendes via FTP til Scanpix-serveren. Etter kampen sendes 10-15 bilder. De aller fleste større aviser abonnerer på Scanpix sine tjenester og de plukker etter behov. Har definitivt ikke oversikt, men det er mange ti-talls bilder som er brukt, også i de største avisene.

Stort sett har det vært en fest for alle på hjemmekampene på "Gamlå", bortsett fra bortelaget og dets supportere.

FKHs Trygve Nygaard klarerer i kampen mot Hønefoss

Ålesunds trener Kjetil Rekdal var ikke helt fornøyd med kampen

FKHs keeper Per Morten Kristiansen i duell med Rosenborgs Steffen Iversen

Holding. FKHs Are Tronseth i duell med Sandefjrods Samir Saric

En engasjert FKH-trener Jostein Grindhaug i kampen mot Start

FKHs Eirik Mæland (t.v) jubler for sin scoring mot Brann. Bak Nikola Djurdjic

Branns Erik Huseklepp takles av FKHs Vegard Skjerve

Samme sekvens et halvt sekund senere. Branns Erik Huseklepp på rygg.

Ikke alltid alvor. FKH`s Trygve Nygaard (t.v) og Branns Eirik Bakke

søndag 10. oktober 2010

Herberg i rødt, hvitt og blått

Den tradisjonelle uke 40 på Utsira er omtrent over. Nok en gang kunne over hundre fuglesupportere glede seg over mange flotte opplevelser, selv om været var svært så skiftende. Høydepunktet var nok kastanjespurven som var det fjerde funnet i Europa. Utrolige fire blåstjert på en dag må betegnes som intet mindre enn historisk og til nå er det loggført seks av den tidligere kult-fuglen.
Blåstjert like nord for Djupevikshaugen

Herberg er en av favorittplassene til fugl og og dermed fuglekikkere på Utsira. Her er det ofte stille i nordavinden og det er flere spennende hager som tiltrekker fugler. Et rødt hus og en blålakkert bil (ikke min campingbil denne gangen) kan gi fine bakgrunner på fuglebildene.
Rødt: Munk

Hvitt: Trekryper

Blått: Rødstrupe


mandag 6. september 2010

Sengeteppe gjorde susen

Gulbeinsnipe

Det er ikke mange tjern på Terceira. Vatn i vanlig forstand finnes ikke. Derfor er det lett å sjekke de fire-fem som finnes. Kun ett (?) har noe potensiale for trekkfugler, Lagoa Ginjal.
Første dagen jeg sjekket var det tåke så det holdt. Nå de neste tre dagene har sikten vært uendelig. Så derfor har jeg lagt frokosten til tjernet og det har også mettet fuglehungeren.
Fredag observerte jeg en bonapartesnipe og en silkehegre. Lørdag var bonapartesnipa fortsatt på plass, hele tre silkehegrer, 1 gulbeinsnipe og en fantastisk eremittsnipe. I går var det to gulbein pluss eremitten. Dessuten fem bekkasiner, men fotos må sjekkes mer nøyaktig før evt. indianerbekkasin kan claimes. Kjekt når fugler fra nord-amerika dominerer. Det som overrasker en smule er at disse tringaene er svært så lite sky. De reagerer mer på biler som passerer enn om jeg går inn på de på 15-20 meter. Samme erfaring fikk jeg med gulbeinsnipa i steinbruddet i Cabo.

Lagoa Ginjal

Eremittsnipe
Jeg har ellers gått til innkjøp av sengeteppe som brukes til kamuflasjetelt. Jeg satset på at vadefuglene i Cabo var halvtamme og tok ikke med noe kamugreier fra Norge. Der bommet jeg fullstendig. Min erfaring etter noen dager er at de reagerer selv om jeg ligger flat på bakken. Så lørdag ettermiddag kjøpte jeg et brunt sengeteppe til 9,90 € og klippet huller i det. Så i dag betalte det seg ved at fuglene kom tett på. Ut på ettermiddagen hadde fuglene funnet så mye ro i sjel og sinn at jeg kunne fjerne teppet totalt. 
Alaskasnipe 

Bonapartesnipe