torsdag 31. desember 2009

Nyttårsmåne


Det er ikke så vanskelig å få noen bilder av fullmånen i det den stiger opp over fjellene på kveldstid. Stor, rund og god. Når den står høyt på himmelen ut på natta "er" den liksom mindre og ikke så interessant å fotografere. Om morgenen "vokser" den igjen når den nærmer seg horisonten. Dessverre kan den forsvinne bak et skysystem som ofte ligger ute i havet. Nyttårsaften 2009 var det nesten 10 kuldegrader i Haugesund og ikke ei sky i sikte. Derfor ble en halvtime av morgenen brukt ved Gardsvika i håp om å få Kvalen fyrlykt inn i "osten". Det var vanskelig å stille skarpt og jeg lurte på om autofokussystemet ikke taklet kulden. "Heldigvis" var problemet at det var en ganske intens flimring og noe frostrøyk. Den relativt varme sjøen fikk nærkontakt den kalde lufta og genererte en absolutt fin stemning, men også en smule ergrelse.
Godt nyttår!

torsdag 24. desember 2009

Liten juleskvett

I stede for en tradisjonell julehilsen, blir det i år en "juleskvett".

23. desember 2009 var så bra på Karmøy at jeg ikke fikk tid til alle fotomulighetene (se bloggen fra i går). Derfor ble det 2-3 timer på "vestsiå" også Juleaften. Satte meg ned på Stavasanden og fikk raskt nærkontakt med svartstrupe-hannen. Den bevegte seg fram og tilbake på den snøfrie delen av sanden og passerte flere ganger på fint fotohold. Stilte opp et kamera på stativ for den var bare nødt til å sette seg der, men den kunne jo ha vendt godsida mot fotografen da.

For de som ikke er så fuglekyndige, er svartstrupen en sjelden hekkefugl i noen av lyngheiene på Vestlandet. Sannsynligvis er det skotske svartstruper som flyr for langt under vårtrekket og havner på vår side av Nordsjøen. En del av disse finner akseptable hekkeområder og noen overvintrer. Blir vintrene harde langs Vestlandskysten, merker en nedgang i hekkebestanden.

På 1980-tallet var det en viss diskusjon i det norske ornitologiske miljøet om svartstrupet buskskvett skulle endre navn til lyngskvett. Argumentasjonen var at da ble navnet mer likt den mer kjente slektningen buskskvetten samt at det sa noe om biotopen den frekventerer. Det endte med at den fikk navnet svartstrupe.

onsdag 23. desember 2009

Julevadere på Karmøy


Heipiplerke og ung tundralo 
Det var vel bare meg og medlemmer i Jehovas Vitner som hadde en så nedstresset Lille julaften. Kjørte i grålysningen til Vest-Karmøy og ble der betydelig lengre enn planlagt. Den mørkeste tida på året pleier jo å være særdeles rolig på fuglefronten, men jeg hadde noe interessant på nesten hver lokasjon. Selvfølgelig har kulden og snøen den siste uka hatt mye å si. En del fugler trekker ut til kysten i slikt vær, så det blir en viss opphopning her. Ved summering ble det bl.a. hele 11 vaderarter og det må da være av en viss nasjonal kvalitet på denne tida av året. Dagen startet med ei rugde i Ferkingstadskogen. På Hebnes gikk 3 enkeltbekkasiner og ei rugde og beita i et bekkesig. Prominerte ned i Taravika og der var det flere godbiter.

Kvartbekkasin i en pytt med tare
Sivhøne, heilo, tundralo, vipe, 5 myrsniper, 2 kvartbekkasiner, 19 sanglerker, 12 heipiplerker og ei vintererle. Det var tydelig at fuglene tok større sjanser enn normalt, for flere av artene gikk nesten rundt beina mine. Kun sanglerkene var skeptisk og holdt seg noen titalls meter fra meg. På Nes var det ikke så mye å se, mens det igjen var opptur på Stavasanden. Tjeld, sandlo, 2 fjæreplytt og noen steinvender. Dessuten en fin svartstrupe hann som blandet seg med vaderne ytterst i taren. Med så mye bra måtte jeg jo sjekke Åkrasanden. Her loggførte jeg bl.a. 2 bergender, vipe, 32 steinvendere, 3 sanglerker, 4 heipiplerker, 6 snøspurv og 2 gulspurv.
Samtlige bilder ble tatt i Taravika. Selv om det var snø, var det mørkt i været. Så jeg brukte en periode 500 ISO på min Canon 7D, men det var helt smertefritt. Ingen støy.





Øverst myrsnipe. Videre heilo, tundralo og sivhøne. Alle fotos tatt i Taravika

Blir det tur til Karmøy julaften? Tipper det :-)

søndag 20. desember 2009

Gran Canaria - for svingende



Meterhøy kaktus på vestsiden av Gran Canaria
Det meste var perfekt. Friuke og en uspesifisert charterbillett til under 2000 kr. som var svært så matchende med min nattevaktturnus. Opplegget ble toppet med at reisen gikk fra flyplassen på Karmøy. Mørketiden er heller ikke så trykkende på mer sørlige breddegrader og temperaturen pleier å være "norsk sommer". En uke, 11. - 18. des. 2009, med "hablo un poco de espanol" er også givende. Dessuten, en øy skulle legges til min "krysseliste".  Eneste bismaken var at flyet skulle lande på Gran Canaria. Hadde definitivt valgt en annen øy hvis muligheten var der.

Veien til fjells fra Mogan
Før avreise sa en jeg jobber med at "det er fine veier oppe i fjellene", selv om jeg argumenterte med at veiene så litt kurvete ut på kartet. Jeg vil påstå at han aldri har vært der. La det være sagt med en gang. Motorveien som går 2/3 rundt øya i lavere strøk, er av ypperste klasse, men er du noen meter utenfor denne er det bare SVINGER. Mener at jeg har kjørt en god del svingete veier; Åkrafjorden og Måbødalen i "gamle dager", Færøyene, Madeira eller Azorene i "nyere tid". Alle disse blir barnemat. Sideveiene på Gran Canaria er tildels veldig smale med høy prosent svinger relatert til antall meter vei. Det er ikke for ingenting at større kjøretøy henger på fløyta når de nærmer seg en sving.
Så det var en stor fordel å ha vinduet oppe samt ikke spille høy musikk slik at leiebilen ikke traff en av disse.

Til og med skarpe svinger på kaktusen

Som "vanlig" stod en Avis leiebil klar på flyplassen da jeg landet og den ble returnert samme sted like før hjemreise. Dro umiddelbart til det heller slitte leilighetshotellet "Omar" i Puerto Rico. Nokså stille, bare to kakerlakker observert og seng over gjennomsnittet på de breddegradene gjorde overnattingen helt grei.

Puerto Rico: Trist og slitt turistby med mange nordiske soltilbedere. God tapas på restauranten Sao Miguel.

De neste dagene var nokså like; opp kl. 6.30, frokost, ut i felten, middag og til sengs kl. 21.30.

Det beste fugleområde på Gran Canaria ligger like ved turistmagnetene Playa del Ingles og Maspalomas på sørkysten, helt vest i sanddyneområdet Las Dunas. "La Charca", et lite fredet ferskvannspeil med interessant vegetasjon like innenfor sandstranden.

La Charca, det beste fugleområdet på Gran Canaria
Sjekket dette område ganske bra tre ganger. Storskarv, 2-3 silkehegrer, gravand, totalt ca 70-80 siv- og sothøner, noen få dverglo og sandlo, 2 lappspove, småspove, 5-6 gluttsniper og noen strandsniper. Videre var noen seilere innnom ene dagen. Var tydelig mindre enn grå/tårnseiler, så det var nok kanariseilere. En hærfugl vimset rundt. Noen få svarthodesangere smatt hit og dit. Dessuten syngende kanarigransangere, som var en mellomting mellom gran- og cettisanger-sang.


Rastende silkehegre i La Charca 
Så var det å komme seg opp de svingete veien til fjells. Var innom flere potensielle områder for blåfink, men fant kun en håndfull bokfink i den furulignende skogen. Det gikk for det meste i tårnfalk, noen musvåk, rødhøner, flaggspett, kanaripiplerker, vintererler, 2-3 rødstruper, bra med svarttrost, gransangere, den sjarmerende blåmeisen, noen få krattvarslere, ravn og kanarifink.

Rødhøne like ved den sjarmerende fjellbyen El Juncal
Om turistområdene i sør var særdeles lite sjarmerende, var det flere småbyer i fjellområdet som var temmelig interessante også fotomessig. Søndagen havna jeg i et marked i byen Santa Lucia. Trafikk-kaos, premie-okse med rygghøyde på 180 cm., handleboder med krimskrams og selvfølgelig et statue av Santa Lucia. Likevel betydelig mindre imponerende enn søndagsmarkedet i byen Teguise på naboøya Lanzarote.

Flisebilde fra historisk markedsdag i Santa Lucia
Mens det langs kysten var sol og over 20 grader, var det ofte dårligere vær i fjellene. En god del tåke, regnbyger og enkelte dager betydelig kaldere. Siste dagen var det bare 8 grader, men det var i 1900 meters høyde på Pico de las Nieves (1942 moh.), Gran Canarias høyeste fjelltopp. Noen dager var det mulig å se den fantastiske fjelltoppen på Tenerife i vest, Teide (3718 moh.) En dag var det også så god sikt at det var lett å se Fuerteventura og Lanzarote i nordøst. Jeg gikk også den 20 minutts turen til Roque Nublo som ligger like overfor landsbyen Ayacata. Det var en kjempeopplevelse og veldig enkel å komme til. Torsdagen kjørte jeg rundt hele "holmen" grunnet regn og tåke. På vestkysten, det minst befolkede området, var også hovedveien særdeles svingete. Her var det opprevet vulkansk landskap og enkelte steder var veldig fascinerende. Resten av den dagen ble frekventert på 2-3 kjøpesentre i og rundt hovedstaden Las Palmas.

Utsikt fra Pico de las Nieves, Roque Nublo t.v. og Teide på Tenerife i bakgrunnen