torsdag 31. desember 2009

Nyttårsmåne


Det er ikke så vanskelig å få noen bilder av fullmånen i det den stiger opp over fjellene på kveldstid. Stor, rund og god. Når den står høyt på himmelen ut på natta "er" den liksom mindre og ikke så interessant å fotografere. Om morgenen "vokser" den igjen når den nærmer seg horisonten. Dessverre kan den forsvinne bak et skysystem som ofte ligger ute i havet. Nyttårsaften 2009 var det nesten 10 kuldegrader i Haugesund og ikke ei sky i sikte. Derfor ble en halvtime av morgenen brukt ved Gardsvika i håp om å få Kvalen fyrlykt inn i "osten". Det var vanskelig å stille skarpt og jeg lurte på om autofokussystemet ikke taklet kulden. "Heldigvis" var problemet at det var en ganske intens flimring og noe frostrøyk. Den relativt varme sjøen fikk nærkontakt den kalde lufta og genererte en absolutt fin stemning, men også en smule ergrelse.
Godt nyttår!

torsdag 24. desember 2009

Liten juleskvett

I stede for en tradisjonell julehilsen, blir det i år en "juleskvett".

23. desember 2009 var så bra på Karmøy at jeg ikke fikk tid til alle fotomulighetene (se bloggen fra i går). Derfor ble det 2-3 timer på "vestsiå" også Juleaften. Satte meg ned på Stavasanden og fikk raskt nærkontakt med svartstrupe-hannen. Den bevegte seg fram og tilbake på den snøfrie delen av sanden og passerte flere ganger på fint fotohold. Stilte opp et kamera på stativ for den var bare nødt til å sette seg der, men den kunne jo ha vendt godsida mot fotografen da.

For de som ikke er så fuglekyndige, er svartstrupen en sjelden hekkefugl i noen av lyngheiene på Vestlandet. Sannsynligvis er det skotske svartstruper som flyr for langt under vårtrekket og havner på vår side av Nordsjøen. En del av disse finner akseptable hekkeområder og noen overvintrer. Blir vintrene harde langs Vestlandskysten, merker en nedgang i hekkebestanden.

På 1980-tallet var det en viss diskusjon i det norske ornitologiske miljøet om svartstrupet buskskvett skulle endre navn til lyngskvett. Argumentasjonen var at da ble navnet mer likt den mer kjente slektningen buskskvetten samt at det sa noe om biotopen den frekventerer. Det endte med at den fikk navnet svartstrupe.

onsdag 23. desember 2009

Julevadere på Karmøy


Heipiplerke og ung tundralo 
Det var vel bare meg og medlemmer i Jehovas Vitner som hadde en så nedstresset Lille julaften. Kjørte i grålysningen til Vest-Karmøy og ble der betydelig lengre enn planlagt. Den mørkeste tida på året pleier jo å være særdeles rolig på fuglefronten, men jeg hadde noe interessant på nesten hver lokasjon. Selvfølgelig har kulden og snøen den siste uka hatt mye å si. En del fugler trekker ut til kysten i slikt vær, så det blir en viss opphopning her. Ved summering ble det bl.a. hele 11 vaderarter og det må da være av en viss nasjonal kvalitet på denne tida av året. Dagen startet med ei rugde i Ferkingstadskogen. På Hebnes gikk 3 enkeltbekkasiner og ei rugde og beita i et bekkesig. Prominerte ned i Taravika og der var det flere godbiter.

Kvartbekkasin i en pytt med tare
Sivhøne, heilo, tundralo, vipe, 5 myrsniper, 2 kvartbekkasiner, 19 sanglerker, 12 heipiplerker og ei vintererle. Det var tydelig at fuglene tok større sjanser enn normalt, for flere av artene gikk nesten rundt beina mine. Kun sanglerkene var skeptisk og holdt seg noen titalls meter fra meg. På Nes var det ikke så mye å se, mens det igjen var opptur på Stavasanden. Tjeld, sandlo, 2 fjæreplytt og noen steinvender. Dessuten en fin svartstrupe hann som blandet seg med vaderne ytterst i taren. Med så mye bra måtte jeg jo sjekke Åkrasanden. Her loggførte jeg bl.a. 2 bergender, vipe, 32 steinvendere, 3 sanglerker, 4 heipiplerker, 6 snøspurv og 2 gulspurv.
Samtlige bilder ble tatt i Taravika. Selv om det var snø, var det mørkt i været. Så jeg brukte en periode 500 ISO på min Canon 7D, men det var helt smertefritt. Ingen støy.





Øverst myrsnipe. Videre heilo, tundralo og sivhøne. Alle fotos tatt i Taravika

Blir det tur til Karmøy julaften? Tipper det :-)

søndag 20. desember 2009

Gran Canaria - for svingende



Meterhøy kaktus på vestsiden av Gran Canaria
Det meste var perfekt. Friuke og en uspesifisert charterbillett til under 2000 kr. som var svært så matchende med min nattevaktturnus. Opplegget ble toppet med at reisen gikk fra flyplassen på Karmøy. Mørketiden er heller ikke så trykkende på mer sørlige breddegrader og temperaturen pleier å være "norsk sommer". En uke, 11. - 18. des. 2009, med "hablo un poco de espanol" er også givende. Dessuten, en øy skulle legges til min "krysseliste".  Eneste bismaken var at flyet skulle lande på Gran Canaria. Hadde definitivt valgt en annen øy hvis muligheten var der.

Veien til fjells fra Mogan
Før avreise sa en jeg jobber med at "det er fine veier oppe i fjellene", selv om jeg argumenterte med at veiene så litt kurvete ut på kartet. Jeg vil påstå at han aldri har vært der. La det være sagt med en gang. Motorveien som går 2/3 rundt øya i lavere strøk, er av ypperste klasse, men er du noen meter utenfor denne er det bare SVINGER. Mener at jeg har kjørt en god del svingete veier; Åkrafjorden og Måbødalen i "gamle dager", Færøyene, Madeira eller Azorene i "nyere tid". Alle disse blir barnemat. Sideveiene på Gran Canaria er tildels veldig smale med høy prosent svinger relatert til antall meter vei. Det er ikke for ingenting at større kjøretøy henger på fløyta når de nærmer seg en sving.
Så det var en stor fordel å ha vinduet oppe samt ikke spille høy musikk slik at leiebilen ikke traff en av disse.

Til og med skarpe svinger på kaktusen

Som "vanlig" stod en Avis leiebil klar på flyplassen da jeg landet og den ble returnert samme sted like før hjemreise. Dro umiddelbart til det heller slitte leilighetshotellet "Omar" i Puerto Rico. Nokså stille, bare to kakerlakker observert og seng over gjennomsnittet på de breddegradene gjorde overnattingen helt grei.

Puerto Rico: Trist og slitt turistby med mange nordiske soltilbedere. God tapas på restauranten Sao Miguel.

De neste dagene var nokså like; opp kl. 6.30, frokost, ut i felten, middag og til sengs kl. 21.30.

Det beste fugleområde på Gran Canaria ligger like ved turistmagnetene Playa del Ingles og Maspalomas på sørkysten, helt vest i sanddyneområdet Las Dunas. "La Charca", et lite fredet ferskvannspeil med interessant vegetasjon like innenfor sandstranden.

La Charca, det beste fugleområdet på Gran Canaria
Sjekket dette område ganske bra tre ganger. Storskarv, 2-3 silkehegrer, gravand, totalt ca 70-80 siv- og sothøner, noen få dverglo og sandlo, 2 lappspove, småspove, 5-6 gluttsniper og noen strandsniper. Videre var noen seilere innnom ene dagen. Var tydelig mindre enn grå/tårnseiler, så det var nok kanariseilere. En hærfugl vimset rundt. Noen få svarthodesangere smatt hit og dit. Dessuten syngende kanarigransangere, som var en mellomting mellom gran- og cettisanger-sang.


Rastende silkehegre i La Charca 
Så var det å komme seg opp de svingete veien til fjells. Var innom flere potensielle områder for blåfink, men fant kun en håndfull bokfink i den furulignende skogen. Det gikk for det meste i tårnfalk, noen musvåk, rødhøner, flaggspett, kanaripiplerker, vintererler, 2-3 rødstruper, bra med svarttrost, gransangere, den sjarmerende blåmeisen, noen få krattvarslere, ravn og kanarifink.

Rødhøne like ved den sjarmerende fjellbyen El Juncal
Om turistområdene i sør var særdeles lite sjarmerende, var det flere småbyer i fjellområdet som var temmelig interessante også fotomessig. Søndagen havna jeg i et marked i byen Santa Lucia. Trafikk-kaos, premie-okse med rygghøyde på 180 cm., handleboder med krimskrams og selvfølgelig et statue av Santa Lucia. Likevel betydelig mindre imponerende enn søndagsmarkedet i byen Teguise på naboøya Lanzarote.

Flisebilde fra historisk markedsdag i Santa Lucia
Mens det langs kysten var sol og over 20 grader, var det ofte dårligere vær i fjellene. En god del tåke, regnbyger og enkelte dager betydelig kaldere. Siste dagen var det bare 8 grader, men det var i 1900 meters høyde på Pico de las Nieves (1942 moh.), Gran Canarias høyeste fjelltopp. Noen dager var det mulig å se den fantastiske fjelltoppen på Tenerife i vest, Teide (3718 moh.) En dag var det også så god sikt at det var lett å se Fuerteventura og Lanzarote i nordøst. Jeg gikk også den 20 minutts turen til Roque Nublo som ligger like overfor landsbyen Ayacata. Det var en kjempeopplevelse og veldig enkel å komme til. Torsdagen kjørte jeg rundt hele "holmen" grunnet regn og tåke. På vestkysten, det minst befolkede området, var også hovedveien særdeles svingete. Her var det opprevet vulkansk landskap og enkelte steder var veldig fascinerende. Resten av den dagen ble frekventert på 2-3 kjøpesentre i og rundt hovedstaden Las Palmas.

Utsikt fra Pico de las Nieves, Roque Nublo t.v. og Teide på Tenerife i bakgrunnen



tirsdag 24. november 2009

I siste liten


Høydepunktet på min tur i nordøstlige Haugesund, ble ikke fugl. Passerte et blad som hang ytterst på en grein. Det virket litt fotogent; gult med diffus bakgrunn. Gikk til bilen og hentet mine nye Canon G11 og Canon 7D. Da jeg returnerer til bladet ser jeg at det henger i løse luften. I allfall nesten. Noen svært tynne larvetråder er det som fortsatt holder bladet fast til greina. Nok en tur til bilen, nå for å hente stativ. Det er omtrent vindstille, så stativ vil fungere. Får filmet noen sekunder og tatt noen bilder med varierende blender og lukkertid. Det begynner å regne, dog veldig svakt. Etter et lite minutt har kanskje 4-5 små dråper truffet bladet. Den neste som treffer resulterer at motivet mitt seiler rolig til bakken. Dråpen som gjorde at bladet ble for tungt for larvetrådene. Av og til er "en millimeter nok". Jeg fikk heldigvis bildene og filmsnutten, men absolutt i siste liten.

søndag 15. november 2009

Super fotodag på Karmøy

Foto-godbitene sto nesten i kø på vestsida av Karmøy i dag.

Ung islom på nært hold

Etter en times sjøfuglskåding i stormhytta på Sandhåland camping, som gav noen smålom, havhester, krykkjer og alkekonger, dro jeg innom Taravika. Her skapte en hønsehauk litt panikk blandt stær, kråker, kaier og stokkender.

Hønsehauk i lav høstsol


Kråkene var mye på vingene da hønsehauken var i Taravika

Ellers landet en flokk med grågås og 6-7 sædgjess. Disse brydde seg selvfølgelig ikke om hauken. En tjeld trakk forbi og den etter vært vanlige vintererlen var også innom. Fotolyset var særdeles godt. Søndag formiddag betyr at det ofte kommer flere fuglekikkere til Taravika, også i dag. Frank Steinkjellå, Bjørn Arne Hveding, Arve Austnaberg samt Bjørg- og Marie Solberg.


Sædgjess

 Så det ble kombinasjonen pludring-fuglekikking i det fine "vårværet". De to sistnevnte hadde vært på Åkrasanden og tatt bilder av små- og islom på nært hold. Dette virket særdeles interessant og i de to siste timene med dagslys, satt jeg på sanden og koste meg med ung islom og tre smålom.


Smålom



Islom

Særdeles fornøyd med det nye kameraet, Canon EOS 7D.
Autofokus på fugler i flukt sitter bedre enn på noen av mine tidligere kamera.

tirsdag 10. november 2009

Nana Karmøy 09.11.2009


5 ringgås og tundragås

Det er vel snart ti år siden Egil Ween og & dro i gang Nana-turene på Jæren. Håpet var at organisert tråling langs Jærstrendene ville generere Norges første ørkensanger (Sylvia nana). Til nå har ikke det skjedd, men flere spennende fugler er blitt funnet likevel på disse turene.

Jeg har noen år gått "nana" på Karmøy, fra Sandhåland til Åkrasanden i november. På ene turen fant jeg den legendariske dverglerka (som ble sjekket utrolig dårlig) som ble til mongolpiplerke og senere til markpiplerke. http://www.netfugl.dk/pictures.php?id=showpicture&picture_id=2172

Et annet år gikk var Frank Steinkjellå og jeg knapt startet på turen da melding om bombe på Jæren tikket inn. Jeg så meldingen på mobilen og sier relativt tørrt til Frank
-Vi skal til Jæren.
-Ka?, sier Frank og ser ut som et spørsmålstegn.
Når han hører at det er svarthetteparula ved gocartbanen på Reve, er han temmelig enig og blir med til bilen. Han har nok et ekstra godt forhold til disse parulaene etter at han fant ovnparulaen på Beiningen i 2003.

I går gikk jeg turen i fantastisk høstvær, lett østlig bris, pent og hele 10 grader. Startet kl. 8.45 og var ferdig på Åkrasanden kl. 13.55. Tok bussen tilbake til bilen på Sandhåland. Skritt-telleren på mobilen hadde registrert i underkant av 17000 steg på turen.

Ikke så mye og se, men likevel en flott dag. En munk hunn på sentrale Hebnes. En islom trakk sørover. Skremte opp en kvartbekkasin ved nordlige Hebnes og et par minutter etterpå fløy en hønsehauk over. Da jeg kom til Taravika var det 6 ringgjess, 5 kortnebbgjess og ei tundragås. Ellers kornkråke, heilo og 35 viper. Ved Nes fløy en måltrost opp og på Åkrasanden var det en flokk med snøspurv. Tartarpiplerka som har vært på Åkrasanden var sett like før jeg kom.


Snøspurv på Åkrasanden

søndag 1. november 2009

Bilder fra FK Haugesund vs Sarpsborg 08

FK Haugesund feirer opprykk til tippeligaen


Thomas Sørum, kampens store spiller med to scoringen blir kastet i været etter kampslutt.


Her ble det ikke mål på Thomas Sørum (med ryggen til).


FK Haugesunds venstrebeck Joakim Våge-Nilsen fra Bømlo, men med aner fra Utsira.


Trygve Nygaard i hodeduell med Øyvind Hoås


Måkeberget flyr høyt


FK Haugesunds kaptein Are Tronseth


Lokale helter. Tor Arne Andreassen (t.v), Joakim Våge-Nilsen og Jarle Steinsland

torsdag 15. oktober 2009

Røvær 13.-14.10 2009. Fint vær, lite celebert


Buskskvett

Ikke akkurat noen bombe. Likevel var buskskvetten i fin morgensol den største overraskelsen på mine to dager på Røvær.
Totalt 12 timer med mye trasking gav også disse dagene lite resultat, bortsett fra god trim og strålende vær. Har for lenge siden konkludert at tur til Utsira gir minst fem ganger større sjanse for å se noe eksklusivt. Er beholdningen f.eks ei vintererle på Røvær, er det minst kjernebiter, svartstrupe, duetrost + to-tre andre godbiter på Utsira. Som sagt dette vet jeg jo, men likevel er det ofte en sitrende spenning når jeg går av båten i Suggevågen. I motsetning til Utsira, er en her alene og har en edel øy som ligger foran. Bilfri øy med mange hager som er lett å skåde. Ja, det er mange hager som gir bombefølelse. En maidag i 1995 gikk Stein Folkedal, Håkon Heggland og meg i land for å lete etter en rapportert gulirisk. Denne fant vi ikke, men en rødstrupesanger var et godt plaster på såret. Det som imidlertid sitter best igjen var Hegglands spontane utbrudd.
-Jeg har aldri sett så fine hager.
På Røvær føler jeg at en halv dags skåding er nok. Da er sentrale steder sjekket to ganger og sjøen er kontrollert for direktetrekkende sjøfugler. På Utsira derimot, føler en at det er alltid noen steder som burde vært taksert, men som en ikke rekker før mørket senker seg.

2 islom, 42 gråhegre, 28 svartand, sjøorre, vandrefalk, kvartbekkasin, rugde, alkekonge, 2 flaggspett, buskskvett, møller, 3 stillits, 150 bergirisk og 2 snøspurv og gulspurv var det mest interessante.


Mange fine lettskådelige hager på Røvær

lørdag 10. oktober 2009

Sørnattergal på Beiningen, Karmøy


Sjelden småtrost i Norge og særdeles sjelden på høsten. Frank Steinkjellå fikk selvfølgelig skjelven da han oppdaget sørnattergalen i det sentrale ovnparula-land i Beiningen. Fotsporene fra parulaen som hoppet rundt der er knapt vekke selv om det er seks år siden. I alle fall sitter en del spor på innsiden av hodeskallen og til dels på innsiden av hjerteposen. Det var forståelig at han tenkte amerikansk skogtrost, men fant fort ut at det var en sørnattergal. Til tider var den særdeles fotogen, men det var fordel med en viss tålmodighet.

fredag 9. oktober 2009

Røvær 09. oktober 2009


Endelig et stille dag. Etter 12 dager på Utsira var jeg klar for Haugesunds beste vestkant. Det var fine høstfarger på noen av løvtrærne, bl.a. innenfor Kråkevågen (bildet over). Utsira har over hundre fuglekikkere i uke 40, Røvær har i beste fall 1 (en) en dag. Forklaringen er selvfølgelig at Utsira som oftest er langt bedre fuglemessig enn sin mindre nabo i nordøst. Men når en går i land på Røvær er øya jomfruelig. På Sira er omtrent øyas minste busk og største plantning sjekket av flere før hanen galer. Hvis Utsira ikke eksisterte, hadde Røvær hatt et betydelig besøk av fuglekikkere om høsten.


Så til dagens observasjoner:
39 arter med kvartbekkasin som kanskje den beste. Ellers er 4 møllere bra (bilde over). Videre flaggspett, vintererle, ringtrost, 14 bergirisk og 60 snøspurv.
Dessuten ble "hele" 6 skjærer observert. I flere år har vi loggført 2-4 skjærer, men i dag var det minst 6. For et par ti-år siden var det ca. 15 skjærer på Røvær, men i de siste har altså antallet gått ned. Vi har trodd at de resterende kanskje var av samme kjønn og dermed ikke var reproduserende. Men etter de 6 i dag vil jeg tro at i alle fall et par har hekket, eller at nye har ankommet (noe tvilsomt). Det er over 20 år siden forrige skjære med sikkerhet ble observert på Utsira.

torsdag 8. oktober 2009

Utsira 25. september - 6. oktober 2009


Tross noen godbiter, rekordlite fugl.
Kort fortalt: Mye regn og sterk vind fra vestlig retning. Kan aldri huske at det har vært så beskjedent med fugler på Utsira i uke 40 og 41.


Selv hundre fuglekikkere klarte ikke å finne en mega, selv om mange var fornøyd med lappiplerke Anthus cervinus (bilde over), tundrapiplerke Anthus gustavi, starrsanger, Locustella certhiola og 2 stripesangere Locustella lanceolata (bilde under). 



De siste årene har vi vært bortskjemt med mange gulbrynsangere Phylloscopus inornatus, men ikke i år. Kun et fåtall av den og de andre "safe" som dvergfluesnapper Ficedula parva, dvergspurv Emberiza pusilla og tartarpiplerker Anthus richardi. Så gjorde det jo sterke inntrykk med meldingene fra Ona, hvitkronespurv Zonotrichia leucophrys og gråkinnskogtrost Chatarus minimus. Men om noen lurer. We`ll be back. Anytime.


Azorene 10.-24. september 2009


Oppsummering:
Totalt 49 fuglearter på turen. Pygmesnipe, langnebbekkasinsnipe var kanskje høydepunktene. Sitronerle, sandsnipe, lappspurv, skjestork, storlirer, flekksnipe m fl. var også gøy så langt ute i havet.



Hvis en skal velge mellom Corvo og Flores, er førstnevnte mitt valg. Flores virker for stor med relativt store skogsområder. Selv om det har vært sett mange nearktiske arter her, virker det særdeles vanskelig å finne.
Corvo hadde sjarm med den lille byen og ikke minst det vakre kraterområdet. I tillegg til at Ribeiraene (dalene) virket overkommelige for å finne en parula.
Avslutningsvis anbefales en Brasiliansk (kvasi)restaurant "0 Kilo" på shoppingsenteret Parque Atlantico i Ponta Delgada. Utrolig mye mat og særdeles velsmakende til 7 €.



24. september 2009

Siste dagen på Azorene for denne gangen. Ettermiddagsfly til Oslo resulterte i tur til Lagoa Azul igjen på morgenen. Langnebben var fortsatt på plass og fikk nye bilder av den. La meg flatt på bakken og da kom den gående mot meg på 7-8 meter. Ellers var det mye kreps som gikk i vannkanten og faktisk også relativt langt oppe på land. Det var en utrolig opplevelse da noen av disse løftet forkroppen og klørne for å skremme meg vekk da de følte jeg ble for nærgående med kamera. Sa var det retur til flyplassen i Ponta Delgada i 13-tida.





23. september 2009
Droppet frokost på hotellet og kjørte kl. 06 til sierra Tronqueirra via Furnas. Kom dit ca. kl. 7.15 og hørte med en gang dompap. I løpet av et par timer loggførte jeg ni azoredompap og fikk bilder på nært hold, selfølgelig uten å spille lyd. Lyset var imidlertid ikke så bra og bildene ble ikke spenstige. En vaktel sang ved innkjørselen til grusvein. Dro videre til Povoacao og derfra til Lagoa Furnas uten av ha noe spesielt. I Vila Franca do Campo var det en silkehegre. På ettermiddagen sjekket jeg vaderområdet ved ETAR i Ponta Delgada og hadde mye av det samme som i går, men nå fant jeg sandsnipa og fikk greie bilder av den.


22. september 2009
Kjørte til Logoa Azul og var her fra kl. 09 til 15. Ei gluttsnipe ble skremt opp fra vannkanten og det ble noen flere turarter som musvåk, sothøne, sivhøne, stillits og vatreastril. I 11-tida skremte jeg opp en liten flokk med krikkand, gluttsnipa og det som jeg trodde i 10 sekunder var en lappspove, men liten relatert til gluttsnipa.
-Nei det er jo en bekkasinsnipe.




Langt nebb var et av kjennetegna til at jeg konkluderte med at det var en "langnebba". Åttende funnet for Azorene og noe sjeldnere enn den "korte".
Planer om å dra til Mosteiros ble utsatt og det ble en del fotovirksomhet fra bilvinduet. Fikk ganske bra bilder.
Kjørte likevel videre til Mosteiros, men her var det lite. En småspove var beholdningen. Traff skåderen Carlos Ribeiro som bor i Ponta Delgada. Han guidet meg til skjestorken som er en longstayer. Og videre til ETAR-området i havneområdet i PD som kanskje er den beste vaderplassen på Sao Miguel. Her var det bl.a. bonapartesnipe og 2 heilo, (sjelden på Azorene). En sandsnipe som skulle være der, så vi ikke.

21.09.2009
Relativt liten oey og ikke for mye skog for aa finne amerikanske spurvefugler. Caldeirao var naa temmelig toerr og dermed gode muligheter for vadere. Overnattingen paa Guesthouse Comodore var framifraa, med skyss til hoeyden, rent og pent og en meget hyggelig vert Manuel Rita. Pris kr. 27,50 € er det ingenting saa si paa.
 Totalt ble det 32 arter paa Corvo, saa det er som jeg tidligere skrev kvaliteten og ikke kvantiteten som gjelder her. Fant selv en ny art for Corvo, pygmesnipe og en et gull for Azorene, sitronerle. I tillegg fikk jeg se lappspove som var ny Corvoart og som Olof Jönsson fant like ved rullebanen. Videre er jo flekksnipe, flere bonapartesniper, 2 alaskasniper, am. egretthegre, lappspurv, 2-3 storlirer og 2 ringender ikke saa aller vaerst.
Flyplassen på Corvo er sikkert den eneste i Europa uten sikkerhetskontroll. Da jeg skulle sjekke inn bagasjen spurte mannen bak skranken.





-You are mr. Ness?
Han hadde allerede funnet ut at det kun var et ukjent navn som skulle fly. Og det var det. Trengte ikke vise pass eller ID og det var ingen kontroll av håndbagasjen. Flyet mellomlandet på Flores og der gikk vi gjennom security. Så var det 40 min flytur til Faial og omtrent det samme til Sao Miguel. Leiebilen ventet på meg på flyplassen og kjørte til Ponta Delgada og sjekket inn på Hotel Vila Nova. En kort tur langs havnepromenaden resulterte i 2 polarsniper.


20.09.2009
Nok engang var Manuel sjaafoer for Olof og meg opp i hoeyden. Denne gangen til Caldeirao. Det var sol og varmt, men nede i krateret laa taaka og det var veldig stemningsfullt. Selv Manuel som har sett krateret 1000-vis av ganger lot seg imponere.


Taaka lettet fort og det var som vanlig for mye sol til aa faa gode bilder av vaderne. I dag ble 3 bonapartesniper, sannsynlig ny pygmesnipe, 2 alaskasniper, sandloeper, egretthegre og de to ringendene sett i Caldeirao.
Vi tok en avstikker til kraterkanten paa vestsida. Her gikk det 500 meter rett ned i sjoeen. Det vanlig magesuget meldte seg fort. Saa rusla vi ned i krateret og startet paa hjemvei. Fikk haik 2/3 av veien saa der sparte vi nesten en time. Olof sjekket en Ribeira, men hadde ingenting.

19.09.2009
Ankom Santa Cruz paa Flores kl. 8.40 og fikk leiebilen kl. 10. Sjekket flere innsjoeer (Lagoas), men hadde kun 2 graahegrer. Sjekket langs vegen i Europas og WP's vestligste by, Faja Grande ( 39,45 N og 31,26 V) og nord til bygda Ponta da Faja. 




Her er det sett flere yankier og det var absolutt et fint omraade. Ja, saa lenge en glemte ut all den andre skogen som er paa vestsiden av oeya ellers. Hadde bare en haandfull steinvendere, ellers de lokale. Det er en bestand av fuglekonge paa Flores, mens den er fravaerende paa Corvo, selv om det bare er "et steinkast" unna.
Kjoerte helt nord paa oeya, men hadde kun hekkefugler. Eneste paa fuglefronten som varmet var en ung sandlo i havna i Santa Cruz.
Baatturen tok 40 minutter og det var blankt hav, kun litt doenninger. Overfarten kan nok vaere skikkelig toeff i sterk vind. Saa noen hundre gulnebblirer og en storlire.
Vaeret var for fint, stille, pent og 22 grader.

18.09.2009
Det ble en rolig morgen for meg grunnet skydekke og regnbyger i dag morges. Olof fikk haik med en bonde og dro til Ribeiraene (parulaomraadet). Imidlertid var visst vaeret der oppe enda vaerre en i byen, saa selv bonden fant ingen grunn til aa jobbe der. De var tilbake i Vila do Corvo etter noen faa minutter.
Saa da sjekket vi omraadene rundt byen og fant ung svartbak, lappspove, flekksnipe og et par storlirer som trakk oest sammen med noen hundre gulnebblirer.
Vaeret lettet og jeg var fristet til aa sjekke om det var nye vadere i Caldeirao. Manuel kjoerte meg opp og jeg begynte nedstigningen kl. 13.45. En liten time senere var jeg i vaderomraadet, men det var "bare" 2 alaskasniper, sandloeper, 5 bonapartesniper, egretthegren og 2 ringender. Saa da returnerte jeg til parkeringsplassen og i dag kom det ingen biler til aa haike med saa det ble aa gaa helt til byen. 




Naa skal vi oeyeblikk paa "Snackbaren" og spise Baccalao ala Corvo. De andre middagene paa den restauranten var vaert sanseloese gode. De to andre restaurantene vurderes ikke engang. I dag har jeg kjoept baatbillett til Flores og leid bil, saa naa er jeg veldig klar for Europas og WP vestligste punkt i morgen.


17.09.2009
Baaten til Flores gikk foerst kl 11.20 og da skippet jeg den turen. "Tredje gang gjelder det" er det visst noe som heter. Proever paa loerdag.
Manuel kjoerte meg til kraterkanten ved Caldeirao, mens Olof sjekket Parula-land. I dag var det pygmesnipe, egretthegre, sandloeper, lappspurv, 5 bonapartesniper og 2 alaskasniper. Satser paa at det ble greie bilder av de to sistnevnte artene. 




Satt i 4 timer aa ventet og de kom relativt tett paa. Naar saa det skyet til, ble fotolyset noksaa bra. Olof hadde aakerrikse, som var det fjerde funnet paa Corvo.
Se gjerne Olof Jönssons Corvo-blogg (Glimrende!). Han skal vaere paa oeya til 20. november og det blir jo spennende aa faa rapporter utover hoesten.




16.09.2009
"Jeg gikk en tur paa stien og soekte skogens ro. Da hoerte jeg fra lien en......
ringdue som kurret. Ny turart!
Dagen var satt av til grundig sjekking i flere Ribeiras (daler) der de aller fleste parulaenen er blitt sett de siste aarene. Olof og meg var i omraadet fra kl. 09 til 15. Oestelige vinder de siste dagene og et betydelig hoeytrykk genererer sjeldent fugler fra "Uniten". Saa det ble med de lokale munkene, svarttrostene og saa noe ringduer, bl.a.
Olof fortalte at "der satt den en sapsucker i fjor, og der var det baade Hooded Warbler og Blackpoll Warbler samtidig". Og flere lignende rystende historier. En del av disse dalene kan minne om jungelskog og er til dels vanskelig aa komme fram i. Innimellom er det aapninger som gir muligheter aa se noe. 




Den stoerste skogen var sikkert 800 meter lang og kanskje 400 meter bred. Saa det er klart at det er mye som aldri blir oppdaget. Andre skogholt var betydelig mindre og her foelte vi at vi hadde kontroll. Da vi ble saann passelig lei av aa se paa hekkefuglene, var det tid for en viss form for slangvirksomhet. Halvmodne appelsiner, paerer og passelig sure epler gikk ned med tilfredshet. Bananene var veldig groenne og uspiselige.I morgen gaar turen til nabo-oeya Flores. Har leiet bil og det skal bli godt med en dag uten + 12 km-gaaing.

15.09.2009
Flores gikk i vasken, grunnet treg "saksgang" med aa leie bil paa forhaand. Derfor ble det ned og opp av Caldeirao i dag ogsaa. Manuel kjoerte oss (Olof og meg) til kraterkanten. Taakeskyene lettet raskt og det ble nok en fin dag rundt de to smaavatna i botn. Olof slet med seg teleskop og jeg fikk snylte litt paa det som selvfoelgelig var til stor hjelp. Maatte fort innse at "mine" 5 roedfotender fra hybrider. Fikk se de ca. 20 gressendene i dag, de fleste stokkender men ogsaa noen stokkand x roedfotand. Langflat igjen!
Det var vel ikke uten grunn at jeg sa til Frank Steinkjellaa etter jeg hadde bestilt Corvoturen:
-Hva i all verden skal jeg der? Jeg som ikke for peiling paa artsbestemming av nord-amerikanske arter.
Saa det var selvfoelgelig helt rett vurdert fra min side :-)
Ellers var de 2 ringendene igjen paa plass. Videre 5 bonapartesniper, pygmesnipa og egretthegren. Sitronerla var paa samme stedet som i gaar og vi fikk noen flere bilder. "Prrt-kju"- fuglen ble ogsaa hoert og endelig fikk vi sett den i toppen av den lille barskogplantningen. 3. funnet av lappspurv paa Corvo, det 5. for Azorene. Fikk noen greie dok.bilder av den. 




Men tragisk sollys og 2x converter gir ikke sprekt resultat. Satt et par timer aa ventet paa at ymse godbiter skulle komme paa fotohold, men det ble med noen joa-bilder av vintererler. Da vi returnerte til parkeringsplassen, fikk vi skyss til Vila do Corvo.
Siste bulletin om gnagsaar: IP ( Ingen problem, for de utenfor menigheten "fuglekikkere")
Avslutningsvis saa var det over 130 som besoekte bloggen i gaar.

14.09.2009
Manuel kjoerte meg til parkeringsplassen ved Caldeirao. Startet nedstigningen kl. 09. Loeypevalget i dag var noe bedre og jeg kom raskere til det beste vaderomraadet. 20 anas-ender stakk foer jeg fikk studert de i kikkerten. Teleskop burde vaert i sekken, men vekt maa prioroteres paa heldagstur. Egretthegren var paa plass med 2 graahegrer, men disse lettet ogsaa. Igjen var 7-8 smaavadere, litt sprett. Men det mest spennende var altsaa igjen. En bonapartesnipe furasjerte med en lysbeinet betydelig mindre calidris, en pygmesnipe. Fikk greie bilder av begge baade sammen og i flukt av den minste. Lyset var helt grusomt, sol og sidelys.  Rusla videre og hoerte igjen "lappspurven", men igjen fikk jeg ikke sett den.  Gikk rundt en bukt og kom dit flere calidris ble sett ved ankomst. Umiddelbart 3 bonapartesniper sammen og en sannsynligvis sandsnipe, men den stakk. Mens jeg tok bilder av snipene lettet en erle med srrii-lyd og kom flyvende i mot meg. Selv i flukt var det nesten enkelt aa se at det var en sitronerle.




Den landet heldigvis noen ti-talls meter unna, og fikk noen greie dok.bilder av den, ogsaa sammen med en bonapartesnipe. Regna med at sitronerler ikke er spesielt vanlige saa langt vest, men jeg maatte vente til check-listen som laa paa pensjonatet. Sjekket resten av lagunen  foer jeg gikk opp til kraterkanten. Saa tok jeg paa mine nesten utslitne Adidas slippers (grunnet tidligere nevnte gnagsaar paa ei taa) og returnerte til byen. 

Hadde paa Step-Counter paa mobilen og det ble 19038 steg og 14,31 km. En rask sjekk paa artslisten for Azorene hadde stor prioritet ved "hjemkomst" og pygmesnipen var ny for Corvo.  Sitronerla var faktisk ny art for hele Azorene. Saa det var godt jeg fikk greie bilder av den. Gratulasjoner er allerede kommet fra Seawatching.net-gutta i Sverige. I dag kom Olof Jönsson hit saa naa oeker mulighetene betydelig. Han skal vaere her i to maaneder, heldiggrisen! PS. Ikke nok med 2 nye Corvo-arter. Vaktelen som baade meg og Olof hoerte syngende var ogsaa ny for oeya. Tidligere er det bare et “?” ved arten. Vurdere 50 minutters baattur til Flores i morgen, leie bil og returnere paa kvelden. 

13.09.2009
Fant ut da jeg vaakna skikkelig at det var gulnebblirer som floey over/gjennom byen. De ligger mye ute paa sjoen paa dagtid, men det var altsaa et skikkelig liv i natt. Sannsynligvis paa vei til og fra reiret. Kanskje ungfugler som hadde sine foerste nattlige flyvninger. 




I dag har det vaert primaerskaading i og rundt byen, mest grunnet gnagsaar etter 10-12 km. trasking opp og ned i gaar. Dagen har ikke vaert saerlig produktivt, kun 12 arter og sandloeper det beste. Saa Corvo er ikke stedet for kvantitet. Sjekket sjoeen utenfor, men det var minimalt som passerte teleskopet, kun noen hundre gulnebblirer som laa i boelgene. Det kommer jo meldinger paa Seawatching.net om bl.a. willetsnipe paa Terceira i gaar saa her faa jeg dra dalene paa Corvo oest i morgen tidlig. Tar med Leatherman-kniven for aa skjaere hull i skoene (om noedvendig) slik at gnagsaarene ikke blir vaerre og jeg klarer aa gaa tilbake til byen. Vaeret i dag: Vestlig laber bris, pent +22, tilskyende naa i kveld. Kan vindretningen i dag ha produsert noe spennende til i morgen?

12.09.2009
Planen var aa sjekke byen og naere omgivelser i dag, men da eieren av Comodore Guest House Miguel Rita skulle kjoere to turister til krateromraadet nord paa oeya, ble jeg med paa lasset. Veien sneglet seg i vakkert jordbrukslandskap krydret med med store hortensiabusker i full blomst. Vel oppe paa ca 550 moh var det bare aa begi seg nedover i krateret Caldeirao. Det gikk ikke lang tid foer jeg oppdaget en egretthegre om furasjerte sammen med en graahegre. Fuglen er rapportert tidligere og er av den amerikanske underarten egretta. Feil veivalg genererte to hunnfargede ringender og jeg skremte opp en flokk med anas-ender som inneholdt hele fem roedfotender. Resten var stokkender, ca 15 ind. Oppdaget fire calidris-vadere og i tillegg til to sandloepere, var det en bonapartesnipe som jeg fikk noen greie bilder av. Den siste calidrisen fant jeg aldri igjen. Var lenge sikker paa at jeg hadde en overflygende lappspurv, men da det bare er fire funn paa Azorenen claimes ikke den. Maa foerst sjekke om noen andre har baade “prrt” og “kju”-lyder som lappspurven har. Tre timer gikk fort og da hadde jeg gaatt rundt hele vassdraget. Vel oppe paa kraterkanten var det bare aa begi seg nedover mot byen. Det tok ca. 2, 5 timer med rolig gange og litt skaading paa fugler og sommerfugler. Et fantastisk jordbrukslandskap og med fin utsikt til naboøya Flores. 




Totalt 19 arter. En runde rundt flyplassen ( bare 800 meters rullebane ) i ettermiddag ga ikke saa mye. Ny turart var tundralo. Det laa 4-5 flak med 1200 gulnebblirer paa sjoeen mellom Corvo og Flores i kveld, ca 1200 totalt. I motsetning til i gaar har det vaert knallvaer med vestlig lett bris, sol og ca. 22 grader.

11.09.2009.
For fuglefolk har Corvo vaert et begrep i mange aar naa. Sannsynligvis den beste lokaliteten for amerikanske trekkfugler om hoesten i WP. I forrige uke bestilte jeg restplass med Solia-reiser, 14 dager til Azorene. Floey omtrent rett fra nattevakt via Oslo og til Ponta Delgada paa oeya Sao Miguel. I formiddag gikk 37 seters-flyet melkerute vestover med stopp paa oeyene Terceira og Faial. Visstnok skal Corvo vaere en av de vaerste flyplassene aa lande paa, i alle fall i Europa. Naar vi naermet oss Corvo var jeg jo litt spendt og yes. Det begynte aa sirkle rundt ute over sjoen, men etter 15 minutter fant det aapning i skylaget og landet. Et bevis paa krevende flyplass var kanskje at brannbilen sto med blaalys og de som bar bagasjen var nettopp brannfolkene. 




Corvo ligger ca 52 mil i vest-nordvestlig retning for Sao Miguel. Ca 4-7 km lang og 3-4 km bred. Det bor kun 400 innbyggere paa “holmen” og alle i  Vila do Corvo som ligger paa soerspissen. Har tatt inn paa pensjonatet Comodoro og standarden er glimrende. Har vaert en kort runde rundt “byen”, men en del regn har redusert aktiviteten i ettermiddag. Loggen for i dag er paa 12 arter med smaaspove som kanskje det beste. Dessuten noen hundre gulnebblirer paa kloss hold. Satser paa at regnet i dag og den etter vaert soervestlige vinden genererer snacks i morgen. Og vaermeldingene er bedre for de neste dagene.