Er nylig kommet hjem fra min tiende Azorenetur. Det er alltid en viss værmessig spenning når midtre Atlanteren besøkes midtvinters. Eventuelle bekymringer var unødvendige. Værkartet har de siste to månedene vist et stabilt høytrykk som har dekket Azorene. Dette har ført lavtrykkene fra vest i nordlig bane og de fleste rett inn til norskekysten. Så tjue grader og nesten vindstille i ni dager var absolutt akseptabelt.
Stabilt høytrykk. Soloppgang ved Praia da Vitoria
Jeg var for det meste på øya Terceira som pleier å være den mest produktive «fugleøya» på denne tida av året. Som forventet var det noen godbiter. Bronseibis, to svartehavsmåker og amerikanerne kanadahettemåke, purpurhodeand og brudeand.
Kanadahettemåke, Lagoa Juncal
Svartehavsmåke, Praia da Vitoria
Purpurhodeand, Paul do Praia
Bronseibis, Lagoa Juncal
Dessuten blir det jo litt morsomt når det sitter en (1) fiskemåke blandt 14 ringnebbmåker på stranda i Praia da Vitoria.
Flokk med ringnebbmåker, Praia da Vitoria
Imidlertid satt jeg mest pris på indianerbekkasinen. Den er svært lik vår enkeltbekkasin. Jeg har flere ganger lurt på om det er «indianeren» jeg har skremt opp på Azorene de siste årene, men så var det og registrere vingedetaljer når fuglen brått letter. Så smilet var ganske bredt da jeg fikk dokumentert sittende fugl som løftet vingene.
Indianerbekkasin på langt hold
Av 12-15 bekkasiner ved Lagoa Juncal var nok halvparten fra nord-Amerika. Etter noen dager føltes det faktisk lettere å skille kvasi-tvillingene i flukt.
Patchmarker sørøstre Terceria
Patchmarker sørøstre Terceria. Lagoa Juncal i forgrunnen
